Andrew Bird fra Chicago har en musikalsk bakgrunn som forklarer den særegne tonen på hans fjerde soloalbum.

Han er vokst opp med klassisk musikk, så irske folketoner, jazz og country. Legg til at han er utdannet klassisk fiolinist med virtuose evner.

Han plystrer, spiller gitar, klokkespill og mandolin.

Indiepop mikses med kammerpop og barokke innfall, proppet med detaljer fra alle hans instrumenter og alle hans musikalske reiser fra tidligere tider.

Det er nedpå, poetisk, vakkert og sært.

Det dysfunksjonelle får et romantisk slør. Som en bonus får vi en CD med lyrisk instrumentalmusikk, blant annet gjort med Glenn Kotche fra Wilco.

Låter å laste ned: «Oh No», «Effigy».