Madrugada er oppløst, men vokalist Sivert Høyem lever. I beste velgående. Dette er riktignok hans tredje soloplate, men «Moon Landing» er den første uten musikere fra gamlebandet. Og med respekt for fortiden; det er en befrielse.

Plateguiden

Innvendingen mot Høyems tidligere soloplater, er at de har bestått av Høyem-låter som endte som Madrugada-leftovers. Denne gangen er all tekst og musikk av Høyem selv, og godbitene står i kø.

RIKERE UTTRYKK: Kledd i gitarist og multimusiker Cato Thomassen (alias Cato Salsa Experience) sitt nyanserte spill og produksjon, har Høyems musikalske uttrykk blitt mange fasetter rikere, mindre pompøst, til og med ærligere, kanskje.

For det friskere, mer vitale lydbildet, gjør også Høyems stemmemelankoli mer nyansert. I tillegg til trøkket han er alene om på mannlig side av norsk pop, er han nesten blitt fintfølende.

Albumet er blitt en nytelse, fra den evig lange introen på «Belorado» en reiseskildring fra kjærlighetslivet, og en spansk landsby det er kjappere å kjøre gjennom, enn å glemme. Via den fengende tittellåten «Moon Landing», som bør bli Siverts enveisbillett ut i den store verden, til sistelåten «Arcadian Wives». Den avsluttes med å anta Coldplay-dimensjoner, og mangler i så måte bare Høyem i falsett. Det kan kanskje være forsøket verdt på konserten på Verftet 5. november.

Låter å laste ned: «Moon Landing», «Shadows/High Meseta», «Belorado», «Empty House», «Arcadian Wives» m.fl.