Åtte år er gått siden Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye hvisket seg til oppmerksomhet. Den gang kom de selvlærte 25-åringene slentrende med hver sin gitar og en tostemt vokalharmoni som påsto at «Quiet Is The New Loud».

Vi hadde knapt hørt lignende strofer og sound siden Simon & Garfunkel sang «People tanking without speaking, people hearing without listening».

Slektskapet er der fremdeles når guttene nå er blitt 33 år gamle menn. Og er ute med sin tredje plate i noe som ligner en trilogi. For stilen er stolt den samme, mens tema og tekster er en avstemt utgave av mer eller mindre de samme drømmene, ispedd en ærlig resignasjon. Som i sterke «Second To Numb»: «Second round found you beating death... What have we become? Second to numb». Og i «Scars On Land»: «No chain stays unbroken. All aims get forgotten».

Men det er ikke livstrøtte Glambek Bøe og Øye vi hører, de synger bedre sammen enn noen gang. Og de – for mange – i overkant likelydende melodiene, er tilsatt forskjellige fasetter – et anstrøk av fiolin, et klyp kontrabass eller et klunk piano – som vil vokse på den tålmodige lytter.

Det er umulig å ikke la seg sjarmere av duoens stilsikre univers, som sidestiller minimalistens nøkternhet med romantikerens overbevisning. Eller med Kings of Convenience i «24-25»: «Dreams burn, but in ashes are gold».

Som man forstår; denne gangen er det bitt i tekst, mer tannløst i tone.

Låter å laste ned: «24-25», «Power of Not Knowing», «Second To Numb».