Lee Jones flørter åpenlyst med bibel, bønn og barnetro.
Det er lenge siden 60-tallet, da en ung, opprørsk Rickie Lee Jones (55 år 8. november) stakk fra ustabile foreldre til et rusfylt bohemliv på amerikansk vestkyst.
30 år er det forsyne meg dessuten siden evig holdbare «Chuck E's In Love», «We Belong Together» og «Skeletons».
Siden har Lee Jones skapt kultkarriere av stadig å fjerne seg fra seg selv. Tidligere så avanserte låtstrukturer må denne gang i all hovedsak vike for det enklere, mens det gospeljazzy-folkrockete uttrykket dempes til fordel for nedstrippede ballader.
Men mest overraskende her er den tydelig religiøse tilnærmingen du kanskje har tatt av platetittelen. For om hun foreløpig dveler mer enn hun tror, flørter Lee Jones åpenlyst med bibel, bønn og barnetro: «I keep trying to believe in believing, in something I can't see».
Med sin troverdighet i bunn blir dette fort interessant. Selv for fansen.
Låter å laste ned: «The Gospel of Carlos, Norman and Smith», «Bonfires», «Wild Girl».