Forskjellen er at han hele tiden holder angsten og desperasjonen nedpå, uten å skru opp gitaren.

Enten det handler om forelskelse, å få anfall eller om mishandling fra mishandlerens perspektiv.

Det låter elegant og uhyre sårbart, samtidig savner du også den etterlengtede utladningen etter hvert. Noen av popmelodiene kunne vært sterkere, men det er mye nerve og mørk skjønnhet på «The Animal».

Og jeg faller for vakre «Brittle Bones» og den vonde «The Animal». Virkelig et lydspor til høsten, dette.

Låter å laste ned: «Brittle Bones», «The Animal», «All At Sea».