Det er lett å la seg hulderfriste av Sofia Karlssons cover. Så svenskidyllisk, lys og fager som hun er, så voksen balansert i blikket, at du vet det vil dra visesangpoetisk av sted.

• Plateguiden

Karlsson tar i retning folkemusikken omtrent der Lisa Ekdahl går mot jazzen. Karlsson undrer seg over livet og døden – og kjærligheten som skal gjøre tiden derimellom til mer enn det å holde ut.

Vemodet, også i gleden, fremstår som selve drivkraften når Karlsson søker melankoli i tekst og tone.

Låtene er lette å like, men blir også lett litt like. Tekstene gir mer mening, enn frysninger. «Stjärnor över Asahikawa» med elgitar, hammond-romklang og øm vokal, er Karlssons perle.

Resten er små, ofte salte drops, med trykk på små.

Låter å laste ned: «Stjärnor över Asahikawa», «Imma på fönstret», «Regn over Årstad».