Kammermusikkaktige arrangementer med treblåsere, cello og piano lar sangene blomstre forsiktig og vakkert.
Fra Suedes mørke og poserende glamrock til de dvelende og folkemusikkinspirerte balladene på Brett Andersons tredje soloalbum, er spranget så stort at du som lytter nærmest bør nullstille deg.
For å sammenligne «Slow Attack» med Andersons arrogante bravader med Suede, kan hindre opplevelsen av et søkende, melankolsk album som åpner seg i cinematisk skjønnhet for hver gjennomlytting.
Anderson og samarbeidspartner Leo Abrahams (som tidligere har jobbet med bl.a. Brian Eno og Ed Harcourt) har skapt et lydlandskap som også Talk Talk og David Sylvain har befunnet seg i, og der kammermusikkaktige arrangementer med treblåsere, cello og piano lar sangene blomstre forsiktig og vakkert.
Låter å laste ned: «Wheatfields», «Frozen Roads», «Julian's Eyes».