I hvert fall synthpopen og sansen for melodiøs pop.

Britiske Hot Chip mikser det med soul, disco og electro, piano og strykere på sitt fjerde album.

Førsteinntrykket er godt. Den stakkato soulen i «I Feel Better» sniker seg innpå deg samme hvor syntetisk den er. Spretne og minimalistiske «We Have Love» er også umiddelbar.

Det er mange kule detaljer her, som steel pan-trommingen på «One Life Stand» og pianotrøkket på «Hand Me Down Your Love». Jeg liker «Brothers», men flere av balladene trekker ned. «Slush» er bare irriterende med de dårlige skalaøvingene sine. Styr unna hvis du hater synth og trommemaskiner.

Låter å laste ned: «I Feel Better», «We Have Love», «One Life Stand».