Beach House har vært ute en vinterdag før, og er det igjen, i det minste i tekst og tone.
For heller ikke på sitt tredje studioalbum tyder noe på at Beach House noen gang vil bruke standhuset til å hoppe inn i noe mer komfortabelt.
Her henger rimfrosten så tett over fjorden at du knapt får puste, og du er knapt mer forlatt enn når Victoria Legrand synger om å miste.
Baltimore-duoen hun utgjør sammen med multiinstumentalisten Alex Scally, brenner alt av livslyset i begge ender, tilsetter malurt i de dypeste sår og eneste trøst er at du i det minste er av kjøtt og blod – og i live. Selvmedlidelsen i det å spørre «...don't I know you, better than the rest?», har hamsunske proporsjoner som Johannes forhold til Victoria.
I et postelektronisk lydunivers pøser Scally på med alt fra svære symbaler, via enkle elgitarsoloer og hammondorgel. Men med alt så lavt i lydbildet at det blir en urskog av lyd under Legrands vemodstyngede vokal. Langt ifra nydelig, men sterke saker er det.
Låter å laste ned: «Zebra», «Walk In The Park», «10 Mile Stereo».