Sære Egil
Det svinger fra det fete til det syltynne når Bare Egil Bands eneste medlem Egil Hegerberg er ute med sin tredje plate på fire år.
Sære Egil, som har gjort seg tilgjengelig gjennom vittige «Nytt på nytt»-opptredener, er på sitt beste noe av en Jan Erik Vold i poesi og patos.
Som i «Jeg bare», et vittig språkpolitisk tidsbilde av Norge i 2010. På sitt enklere – som i «Murer» – er han som Atle Antonsen i noe han har rasket sammen.
På sitt simpleste, som i «Pils og Padde» og «Grungejoik» er han Tom Mathiesen og Herodes Falsk. Hegreberg er lakonisk, under- og overdriver og ironiserer, og ville blitt bedre av en nådeløs produsent.
I ryggen har han heldigvis et tungt ladet Ikke Bare Bare Egil Band Band med fengende riff.
Låter å laste ned: «Jeg bare», «Sommer i Sahara», «Hva gir man en som har alt»?
Mest lest nå
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
