Utgangspunktet for forestillingen er bergenseren Samuel Titlestads memoarer om kommunistenes motstandskamp under krigen.

• Teater

Vi har alle hørt om Max Manus og Gunnar Sønsteby, men har du hørt om Peder Furubotn og Olaug Karlsen?

HISTORISK: I mellomkrigstidens Norge var det noen som kom sist i køen når heder og ære skulle deles ut, mennesker som ble tiet i hjel og som ikke ble en del av den stolte historieberetningen om Norges motstandskamp. «Operasjon Almenrausch» er deres historie, fortalt på en nyansert måte.

Kommunistene ville forsvare Norge mot fascismen og kjempe for revolusjonen. Tittelen på forestillingen er hentet fra den store operasjon tyskerne gjennomførte i 1944 i Valdres for å få vekk ledelsen i Norges Kommunistiske Partiet, som drev med geriljakrig og sabotasje.

Forestillingen innleder med lederkampene mellom Einar Gerhardsen og Peder Furobotn i Arbeiderpartiet, splittelsen av AP og dannelsen av NKP. Peder Furobotn ble lederen av NKP og forestillingen dreier seg om deres motstandskamp, Furubotns år i Sovjet og frem til hans og hans kameraters ekskludering fra NKP i 1949.

BLIR IKKE BEDRE: De gamle lokalene på Logen passer ypperlig som setting for historien. Publikum sitter på esker, og handlingen foregår simultant i rommet. Musikerne er plassert flere steder rundt publikum og er med på å bygge opp intensiviteten.

Skuespillerne, eller fortellerne er kanskje en mer passende betegnelse (fortellerne får klar beskjed i starten at det ikke nytter å skrike, lide og bære seg, det går aldri an å spille lidelsen uansett) veksler mellom rollene. Et stort lerret viser tidsrammen, kart og bilder slik at det er lett å henge med i historien hvor fortellerne stadig bytter roller.

Mikrofoner, radioopptak og andre visuelle effekter setter kraftig preg på forestillingen. Tekstdokumentasjon fra aviser, opptak og personlige brev gjør dette til glimrende historiefortelling. Fortellerne beretter nøktern historien med enorm tilstedeværelse og historien er bygget opp genialt med nyskapende elementer.

Tore Vagn Lid har klart å gjøre det uvanlige; lage viktig, dokumentarisk, lærerikt, debattfremende og estetisk fremragende teater.