Den norske kirke lar seg provosere av at den tidligere black metal-artisten Gaahl er blitt engasjert av DNS til å spille i Festspill-musikalen «Svartediket».

Gaahl, alias Kristian Espedal, var tidligere med i det ekstreme metalbandet Gorgoroth, et klart antikristent foretak som provoserte mange med sine voldsomme virkemidler på scenen. Gaahl har også ved flere anledninger forsvart kirkebranner, som i et intervju med BA i 2007:

«Kristendommens svart/hvit, ond/god-tenkning er farlig. Den skader individets frihet og burde vært fjernet. Derfor blir jeg på ingen måter lei meg om kirker brenner».

Espedal er en belest man, og påstår at han lest fire-fem ulike utgaver av Bibelen, på ulike språk:

«Black Metal handler om å være i konstant krig mot kristendommen og samfunnsstrukturen, på et åndelig plan. Forakten blir bare sterkere og sterkere dess eldre jeg blir. Siden Gorgoroth var et antikristent band, brukte vi alltid de kristnes eget språk i tekstene».

Samtidig understreker han at han er en fredelig mann, selv om han har flere voldsdommer bak seg.

«I alle sakene mot meg har jeg fått medhold i at det i utgangspunktet dreide seg om selvforsvar. I den siste saken fulgte en fyr meg helt hjem for å yppe til bråk».

Nå har biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, kommet på banen. Til BT sier han at det er uheldig at Gaahls destruktive holdninger nå får en anerkjennelse gjennom at DNS engasjerer ham til denne Black Metal-musikalen i mai, en musikal biskopen åpenbart er svært lite glad for. Derfor vil han ha en dialog med teatersjef Bjarte Hjelmeland for å unngå at destruktive krefter kommer ut med budskapet sitt.

Dette er en type kirkelig sensurtenkning som man bør være veldig forsiktig med. En ting er å uttrykke forakt for noen sine holdninger. Noe annet er det å prøve å stoppe en kunstnerisk ytring fordi man ikke liker holdningene til kunstneren. Skal vi kunne forsvare ytringsfriheten her i landet, må folk faktisk få lov til å si at de synes kirkebrenning er helt ok – ut fra et ideologisk standpunkt. Situasjonen blir en helt annen hvis de faktisk tenner på en kirke. Da bryter de norsk lov.

Så vidt meg bekjent, har Gaahl aldri tent på noen kirker. Fengselsdommene er et tilbakelagt kapittel. Og til daglig driver han med fredelige sysler, selv om hans overgang til homofili nok støter mange i kirkens hus. Men ideologien står han ved. Og det provoserer åpenbart.

DNS er eid av Staten. Det samme er Rikskonsertene. De engasjerte for noen år siden Enslaved til et konkret konsertprosjekt. Bandet er for lengst blitt etablert og akseptert, selv om vokalisten i bandet, Grutle Kjellson, ikke er en utpreget kristen:

«De kristne fortjener en smekk. Historisk sett har kristendommen utøvd mer vold enn noen religion, så kirkebranner er en reaksjon jeg forstår», sa han til BA i kjølvannet av kontroversene rundt dokumentarfilmen «Metal: A Headbanger's Journey», som ble vist på BIFF i 2005.

Jeg kan ikke huske at kirkens menn var på banen den gang.

For biskopen er det sikkert at paradoks at i et land der langt de fleste av innbyggerne er medlemmer av statskirken, er Black Metal – ofte med satanisk symbolbruk – en av de største kulturelle eksportartiklene.

Men skal man kneble Bjarte Hjelmeland for det. Nei, vi gleder oss heller til premieren på «Svartediket» i mai. Med sunnfjordingen Espedal i en av hovedrollene.