Spillsenteret
Et kommersielt samarbeid med Til norsk-tipping.no
ANNONSE
...
Foto: SKJALG EKELAND

Slik kan du tjene en million

Det er fullt mulig å bli millionær ved å spille Lotto. Men den finnes en enklere og sikrere måte.

Publisert 08.08.2012 kl 09:32 Oppdatert 08.08.2012 kl 11:27

Tips en venn på e-post:

Ifølge Storebrand bruker kunder hos Norsk Tipping i snitt 516 kroner i måneden på Lotto, tipping og andre pengespill. Det skriver NA24.

Sjansen for å vinne er ikke akurat veldig god. Én til 5,4 millioner per rekke når du spiller Lotto. Satser du 516 kroner og leverer inn 129 Lotto-rekker én gang i måneden, ender man opp med en toppgevinstsjanse på litt over 1 til 41 700 per trekning.

Dersom du i stedet for å tippe sparer 516 kroner hver måned vil du etter 45 år ha 765.000 kroner på konto.

Ifølge Finansportalen.no ligger de beste innskuddsrentene på litt under fire prosent. Sparer du 516 kroner måneden til fire prosent rente i 45 år sitter du igjen med 765

000 kroner etter 45 år (justert for inflasjon, ikke justert for skatt) (kilde: Smartepenger.no Sparekalkulator).

500 I MÅNEDEN KAN BLI EN MILL

Går du inn på en pensjonsspareavtale får du enda mer.

- Beregninger vi har gjennomført viser at en månedlig spareavtale på 516 kroner etter 45 år vil ha vokst til 1 041 740 kroner. Forutsetningen er en årlig avkastning på 8,0 prosent de første 25 årene, før risiko og forventet avkastning gradvis trappes ned til 5,8 prosent ved fylte 67 år.

Regnestykket tar hensyn til en årlig inflasjon på 2,5 prosent, og forutsetter at de årlige innskuddene øker tilsvarende, opplyser forbrukerøkonom og pensjonsrådgiver i Storebrand Knut Dyre Haug overfor NA24.

MÅ TÅLE RISIKO

Dyre Haug understreker at dette er et realistisk scenario for pensjonssparere som er villige til å ta risiko med en høy aksjeandel, og at regnestykket tar utgangspunkt i normal avkastning i forhold til selskapets prognoser.

– Dette er en spareavtale som vi anbefaler til de av kundene våre som tåler at tallene kan svinge litt over tid, forteller han.

Han understreker at denne typen langsiktig sparing er det beste man kan gjøre for å sikre seg økonomisk frihet som pensjonist.

Og hvis det i første rekke er spenningen man er ute etter, så kan det være spennende nok å følge med på sin egen pensjonsportefølje.

– Ved å gå inn på avtalen kan man se hvordan verdien på pengene varierer fra dag til dag. Men det er viktig å ikke få panikk og løpe til tippekiosken, selv om verdien skulle gå litt ned, understreker Dyre Haug.

– SPAR HELLER I BSU OG BETAL NED LÅNET

Ifølge privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no bør unge i etableringsfasen vurdere andre spareformer enn pensjonsspareavtaler.

– Ungdom i etableringsfasen trenger penger til å finansiere bolig og bør for all del ikke ha penger i en pensjonsspareavtale der pengene er låst.

Han anbefaler unge som vil spare å først fylle opp BSU-kontoen og deretter å betale ned på eventuell boliglån.

– Begge alternativene er mer gunstig for unge enn å spare via en pensjonsspareavtale og de fleste andre former for sparing, sier Pedersen.

ANBEFALER AKSJESPARING

Spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet er ikke helt enig med Pedersen.

– Historikk viser at man over tid får bedre avkastning i aksjemarkedet enn ved å betale ned gjeld, selv om det i de senere år ikke har vært tilfelle, sier Olsvik Vammervold.

Hun mener at unge bør planlegge økonomien sin, også med tanke på pensjonisttilværelsen og at en pensjonsspareavtale kan være av det gode.

– Pensjonssparing er en planlegging av økonomien framover, men ikke nødvendigvis til når man blir pensjonist. Det kan oppstå ting underveis som sparingen fint kan benyttes til så lenge man ikke velger låst pensjonssparing. En låst pensjonssparing er for de som ikke greier å la pengene stå urørt, sier hun.

I og med at aksjemarkedet over tid gir bedre avkastning enn å nedbetale gjeld, råder hun unge til å spare på denne måten.

– Det er forskjell på hva folk mener er komfortabelt med tanke på belåning og hva som er optimal sparing. For de fleste er det mest komfortabelt å bruke mesteparten av pengene sine på å nedbetale gjeld, samt å spare i BSU. De pengene man har tilgjengelig etter det bør i alle tilfeller spares i aksjefond.

RISIKO OG TIDSHORISONT

Hvilke sparetilbud som er relevante for deg avhenger av om du må ha lett tilgang på pengene eller om du for en kortere eller lengre periode kan avse sparepengene i din daglige økonomi. Det mener Brigitte Watz i Finansportalen.

– I tillegg avhenger det av hva du forventer å ha av avkastning, og om du kan tåle risikoen fondstypen innebærer. Sparer du til bil og regner med å bruke et par år på å bygge deg opp tilstrekkelig kapital, kan obligasjonsfond være et greit alternativ. Sparer du derimot til pensjonsalderen og har et 20 års perspektiv er aksjefond en høyaktuell spareform, sier Watz.

SPARING OG TIDSHORISONT**

Under ser du ulike spareformer og hvilke tidsperspektivet de passer for.

  • Bankinnskudd: Kortsiktig
  • Pengemarkedsfond: Inntil 1 år
  • Obligasjonsfond: 1-3 år
  • Kombinasjonsfond: 3-5 år
  • Aksjefond: Fra 5 år og oppover

SPARING OG RISIKO**

Under ser du spareformene rangert etter risiko der bankinnskudd har lavest risiko. Dess høyere risiko jo høyere avkastning kan du forvente:

  • Bankinnskudd (lav risiko)
  • Pengemarkedsfond
  • Obligasjonsfond
  • Kombinasjonsfond
  • Aksjefond
  • Enkeltaksjer (høy risiko)

**Kilde: Finansportalen.

...

Liverpool slår tilbake

Sjekk vårt dobbelttips!

...

Derfor tror vi på Brann-seier

Sjekk vårt andre oddstips!

...

Randers slår tabelljumboen

Sjekk vårt dobbelttips!

Lørdagskupongen

...

Krise i Newcastle

Lørdag skal Alan Pardew få kjørt seg.

...

– Nå løsner det for Everton

Sjekk vårt oddstips!

Tips oss

Telefon: 800 33 044
MMS: bafoto til 2229
SMS: basum til 2229
E-post: tips@ba.no
Send inn video.

Kontakt oss

Chr. Michelsens gate 4
Postboks 824 Sentrum
5807 Bergen
Telefon: 55 23 50 00
Telefaks: 55 31 00 30

Annonsér!

Salgssjef annonse: Karl Espen Iversen
Markedsplassen: Legg inn annonse her

Ansvarlige

Ansvarlig redaktør: Anders Nyland
Nyhetsredaktør digitale medier: Jonas Mjaaland

OPPHAVSRETT ©

Materialet på dette nettstedet omfattes
av åndsverklovens bestemmelser.
BA.no/Bergensavisen er ikke ansvarlig
for eksterne sider.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.