I kveld skal 39-åringen arrangere nok et stort kickbokserstevne her i byen. Bergen har etter hvert blitt vant til kickbokserne, og byen har stolte tradisjoner i sporten. Landets fire verdensmestere på herresiden er alle fra Bergen, og en av dem er selvsagt Bård Trones.

Men det var egentlig bokser han skulle bli. Fotball var lenge en hobby i Fyllingen, men Trones var egenrådig. Han ville ikke være avhengig av andre for å få suksess eller ikke. Dermed ble det boksing.

NORGESMESTER

– Jeg hadde gått på karate også. Men boksingen «falt» jeg for. Det tok ikke så lang tid før jeg ble god heller, mimrer han.

I 1985 deltok han i junior-NM hjemme i Haukelandshallen. Fire kamper gikk før han hadde vunnet - alle kampene ble stoppet etter knockout i første runde. Han mener selv at det var all treningen som ga ham suksess. Fra han var liten hadde pappa Steinar tatt ham med på militærbasen Haakonsvern i helgene. Der ble det mange tøffe treningsøkter.

Men det er heller ingen tvil om at unge Trones hadde talent for det han gjorde. Etter seieren i junior-NM ble han tatt opp på landslaget. Han var for god for resten av juniorene.

– Jeg fikk mye bank da jeg gikk opp som senior, ler han.

Likevel fikk han med seg både NM-gull, sølv i nordisk mesterskap og deltok i EM i boksekarrieren. Så god var han at landets eneste profesjonelle verdensmester i boksing, Magne Havnå, brukte bergenseren som sparringspartner.

STARTEN PÅ ALT

Ironisk nok stoppet boksekarrieren i Haukelandshallen. Trones tapte finalen i NM og havnet dermed utenfor landslaget. I skuffelsen over dette fant han seg en ny idrett; kickboksing.

– Min far så at det skulle være NM i kickboksing i Arendal halvannen måned etter bokse-NM. Så da bestemte jeg meg for å prøve. Jeg kom til finalen, men den tapte jeg, forteller Trones.

Da han kom tilbake så Bergen Kickboxing Klubb dagens lys. Bak starten i 1988 sto ham selv og faren. Det ble raskt klart at talentet for kickboksing var like stort som i boksing. I 1991 ble han verdensmester i Paris. Året før hadde han tatt sølv i EM.

– Jeg hadde en veldig god følelse før VM i Paris. Jeg visste at seieren var innen rekkevidde. Etter kampen følte jeg meg i grunnen mest forslått, ler han.

MAXIME-DRAPET

Men gleden var kortvarig. Siden han var 18 år hadde Trones jobbet som dørvakt. Seks dager etter VM-seieren var han på jobb sammen med bestekompisen Jarle Ness på Maxime. Etter å ha blitt nektet adgang tidligere på kvelden kom en 23-åring i tilbake og skjøt de to dørvaktene. Ness måtte bøte med livet.

– Den episoden vil alltid være med meg. Jeg mistet min beste venn&

Skuddene i 1991 var også starten på slutten for den aktive karrieren til Trones. En kule hadde gått inn i magen, og kommet ut igjen i ryggen.

– Det var usikkert om jeg noen gang kunne gjøre noe fysisk igjen. Men jeg trente meg opp igjen. Sakte, men sikkert.

Trones kom tilbake og vant NM på hjemmebane året etter. Men den gode følelsen han hadde før fikk han aldri tilbake. Da bestemte han seg for å legge karrieren på hyllen.

BAKMANNEN

Siden har 39-åringen ofret seg for klubbens medlemmer. Foruten seg selv har han fått frem tre andre verdensmestere på herresiden.

– Jeg får like mye igjen for å hjelpe dem som jeg fikk av min egen karriere. Drivkraften min er at de skal få oppleve det samme som meg etter at de har fått bedre rettledning på veien. De har gitt meg enormt mye glede når de har lykkes, forteller Trones.

Hans første verdensmester var Thomas Kristiansen. De to var som brødre, og Trones var minst like glad som hovedpersonen da han vant. Men de to er ikke på talefot lenger.

Fra utsiden virker det bruddet som en fillesak: Bergen Kickboxing Klubb ville ikke betale for reisen til Kristiansen til et NM. Det gjør de ikke med noen. Men dersom man tar gull får man en bonus som betaler reisen. Kristiansen mente at han burde få dekket reisen.

– Hvis Thomas greier å legge det bak seg og snakker med meg igjen kan det godt hende at vi blir venner igjen. Jeg har ikke noe usagt med ham, svarer Trones på spørsmål om de to kan bli venner igjen noen gang.

Men det er altså ingenting som tyder på at han tar det første steget mot forsoning.

HAR KJÆRESTE

Bård Trones er egentlig utdannet som rørlegger. Det jobbet han som i 13 år, men for ti år siden startet han Bergen Vaktvesen sammen med Simon Simonnæs. I dag har bedriften 130 ansatte. For en stund siden trakk han seg fra den daglige driften. Mye av grunnen til det var at han skulle få bruke mer tid på kickboksingen.

For han bruker mye tid på sporten sin, og det har han fått betale for. Han har to barn. Jarle på tolv år og Sandra på syv. Han bor ikke med noen av mødrene deres.

– Jeg kan vel til dels forstå at det var vanskelig å bo med en som er så opptatt med sporten sin, innrømmer Trones.

Nå er «Mr. Kickboksing» sammen med den engelske thai-bokseren Claire.

SNILLE GUTTER

– Man kan ikke spå fremtiden, men det føles bra. Vi vet begge at den andre må bruke mye tid på det vi driver med, og forstår hvorfor, smiler han.

Trones smiler i det hele tatt mye. Inntrykket enkelte har fått om at kickboksere er både kriminelle og hissige passer ikke på ham. Eller på de fleste andre kickboksere, for den saks skyld. Men det hjelper ikke akkurat på sportens rykte at to av de tiltalte fra NOKAS-saken er fra miljøet. Den mest profilerte er Erling Havnå,

– Vi er ikke sånn. Det blir det samme som å si at hvis en rørlegger gjør noe galt, så er alle rørleggere kriminelle, slår Trones fast.

Les dagens BA her!