– Jeg var egentlig ikke sikker på hva jeg hadde begitt meg ut på. Men jeg hadde blitt fortalt at det var langt og tungt, påpeker 16-åringen.

UNIFORM
Da ungdomsgruppen fra Bergenhus fikk tilbud om å delta i Nijmegen-marsjen sa Jeanette ja til å være med uten å nøle. Tolvte juli dro hun til Nederland. Der ventet 17,2 mils gange.

– Vi gikk et par marsjtreninger på 2,5 mil før vi reiste. Men det var stor forskjell på her hjemme og der nede, innrømmer Jeanette.

Milene blir fordelt på fire dager, og mannlige deltakere over 19 må bære pakninger på elleve kilo. Det slapp heldigvis Jeanette. Men hun måtte gå med uniform. Og allerede etter første dagen fikk hun føle slitet.

– Jeg kom hjem med senebetennelse i begge knærne. Men jeg gikk bare neste dag igjen. Jeg var fast bestemt på å klare det, smiler hun.

Jeanette kom seg gjennom alle milene. Men hun så også noen som ikke klarte seg like godt.

– Det var en som ble dratt i mål. Han han mellom to stykker stakkar, og gren og visste ikke hva han skulle gjøre, forteller hun.

DELTAR IGJEN
Nijmegen-turen er tøff fysisk, men like tøff psykisk. Likevel er Jeanette fast bestemt på å dra igjen neste år. Det foreløpige målet er å klare den femte medaljen.

– Det gikk veldig bra med oss, og jeg tror ikke noen tenker «aldri mer». Etter noen uker hadde vi glemt hvordan det var i beina, vi husker bare det gøye, smiler hun.

Jeanette trodde faktisk det skulle bli verre enn det var. Nå anbefaler hun turen til de som er motiverte nok til å gå den.

– Hvis du ikke tåler litt gangsår og vondt i beina, da går det ikke, understreker hun.

Vennene hennes klarer imidlertid ikke å bestemme seg helt for om hun er tøff eller gal.

– Det er en blanding kanskje, tror 16-åringen.

– Jeg er ikke så veldig tøff tror jeg, men jeg kommer meg gjennom det meste hvis jeg vil.