– Vi skal ikke ta lett på menneskerettighetene

Ruben Håvik sier rettssaken er prinispelt viktig, men mener oppmerksomheten rundt den er unødvendig stor.

Ruben Håvik sier rettssaken er prinispelt viktig, men mener oppmerksomheten rundt den er unødvendig stor. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Men overlevende og etterlatte er kritisk til mediedekningen som Breivik-rettssaken får.

DEL

Tirsdag startet rettssaken om terrordømte Anders Behring Breiviks soningsforhold. Han saksøker nå staten for brudd på menneskerettighetene.

Rundt i landet sitter overlevende og etterlatte etter terroren 22. juli. Ruben Håvik er blant dem. Han forklarer til BA at han ikke følger den pågående saken.

– Jeg har valgt å ikke følge den. Det er noe jeg bevisst har bestemt meg for, sier han.

Likevel mener han det er viktig at saken prøves for retten.

– Det er en viktig rettssak. Det sier jeg fordi jeg mener man ikke skal ta lett på menneskerettigheter, forklarer Håvik.

Han synes imidlertid saken har fått for stor oppmerksomhet.

– Mediedekningen er enorm, og jeg synes nok at saken får unødvendig stor oppmerksomhet, sier Håvik og legger til;

– Vi hadde jo et håp etter den forrige rettssaken at man skulle kunne legge det bak seg, men dette gjør det jo vanskeligere.

– Kan virke urettferdig

– Jeg føler med trygg på at denne saken skal gå veldig fint, men det kan være vanskelig for mange å se alle bildene av Breivik i media, sier Ronja Breisnes.

Ronja Breisnes sier det kan være vanskelig for mange å se bilder av terroristen.

Ronja Breisnes sier det kan være vanskelig for mange å se bilder av terroristen. Foto:

Også hun overlevde terroren på Utøya i 2011, og har fulgt den pågående saken.

– Det kan virke urettferdig, men jeg har ikke lyst å si så mye mer om det. Jeg har forståelse for at media skriver om saken, men håper de tar hensyn til overlevende og etterlatte med bildebruk fra rettsalen., sier hun.

– Det fineste med denne rettssaken er å se at Breivik saksøker staten gjennom det samme systemet som han selv prøvde å ødelegge, skriver Breisnes i en melding til BA.

Styret i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli sendte tirsdag ut en pressemelding hvor de skrev at de neste fire dagene er særs belastende for etterlatte.

«De kommende fire dagene 15.–18. mars vil bli svært vanskelige for mange av dem som ble direkte rammet av terroren 22. juli 2011. Vi ber mediene innstendig om å ta hensyn og være svært varsomme i denne vanskelige uken.

Blant de berørte er alle de hundrevis av etterlatte til 77 mennesker fra Regjeringskvartalet og Utøya, de rundt 500 overlevende som var på Utøya 22. juli, og deres familier og venner, redningsmannskaper, tilfeldig forbipasserende, frivillige hjelpere; til sammen flere tusen mennesker som ble direkte rammet. Vi vet at mange av dem fortsatt er sterkt preget av terrorangrepet, og støttegruppen får fremdeles nye medlemmer og henvendelser fra berørte som vil oppsøke hjelp og ber om råd. Det er særdeles belastende for mange av oss når gjerningsmannen får stor oppmerksomhet i media», heter det i pressemeldingen

– Det handler ikke om oss

Ragnar Eikeland er leder for støttegruppen i Hordaland. Han sier mange velger å skjerme seg for oppmerksomhetene saken får i nyhetene.

– Og det er fordi at dette handler ikke om oss, eller hendelsene i 2011. Dette er hans oppgjør mot staten. Men det er klart det går innpå de som var berørt av det, sier Eikeland.

Også han mener saken har fått for stor omtale i media.

– Særlig på tv har saken fått mye oppmerksomhet i forkant. Det er en belastning for veldig mange å se bildene, sier han.

Droppet nazi-hilsen

På rettsakens andre dag skulle Anders Behring Breivik selv forklare seg.

Breivik droppet nazihilsenen i rettssalen i Skien fengsel onsdag. Da han inntok vitneboksen fastslo 37-åringen at han er partisekretær i partiet Nordiske stat.

På andre dag i rettssaken om Breiviks soningsforhold var det den terrordømte selv sin tur til å forklare seg. Da han ankom det provisoriske rettslokalet i gymsalen i Skien fengsel onsdag morgen, etterkom han dommer Helen Andenæs Sekulics ønske om å ikke utføre en nazihilsen slik han gjorde dagen før.

En noe motvillig Breivik uttalte tirsdag at han ville «prøve å ta hensyn til det», og omtalte håndbevegelsen som en norrøn hilsen hans forfedre hadde brukt for tusen år siden. Eksperter og forskere har imidlertid vært tydelige på at det var en klassisk nazistisk hilsen har viste.

Partisekretær

Det er satt av tre timer og ett kvarter til hans forklaring. Forklaringen blir ikke kringkastet direkte fordi tingretten er redd for at han skal sende kodede beskjeder til støttespillere.

Etter å ha oppgitt navn, fødselsnummer og godtatt at adressen hans er Telemark fengsel avdeling Skien, spurte dommer Sekulic om det kanskje ikke var noe poeng i å oppgi stilling.

– Jeg er partisekretær i det politiske partiet Nordisk stat, svarte Breivik før han avga forsikring om å fortelle «den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe».

885 nakenransakinger

Deretter startet 37-åringen sin forklaring, først ved å svare på spørsmål fra sin advokat Øystein Storrvik. Breivik kunne blant annet fortelle at han er blitt nakenransaket 885 ganger mens han har sittet i fengsel. Fem av tilfellene i fengselet i Skien som han ble overført til i september 2013.

– Jeg har gjort et poeng av å prøve å dokumentere alt, så jeg har fulgt nøye med på hvilke kontrolltiltak de har brukt, sa Breivik som også reiste seg og viste fysisk hvordan ransakelsene foregikk.

Spesielt intenst var det under rettssaken i Oslo tingrett i 2012, fortalte han.

– Etter hvert ble det mer og mer meningsløst. Det var vanskelig å se logikken i det, sa Breivik.

– Ydmykende

Han fortalte også at fram til 2012 hadde ikke vanlige fengselsbetjenter lov til å snakke med ham. Breivik forklarte at han opplevde det som «veldig ydmykende» å bli påsatt håndjern ved alle forflytninger mellom de tre cellene han disponerte, fram til det ble satt inn dører mellom dem. Dette skjedde 2.300 ganger, ifølge Breivik.

– Det tilsier at de bruker det hele tiden. Det er jo veldig belastende ydmykende og krenkede, så jeg kontret ved å ikke gå ut av cellen. Jeg brukte nesten ikke lufting og trening, og studiecelle i liten grad, forklarte Breivik og la til at han fram til 2012 tilbrakte 22 timer i døgnet på én celle.

Da betjentene fikk lov til å snakke med ham, ble det en annen hverdag, fastslo han.

Han svarte også på spørsmål om nattkontroller ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, og kunne opplyse at det var 30-40 lukekontroller hver dag – også om natten.

– Agenda

Breivik er ellers kritisk til mangelen på et profesjonelt fellesskap, påpeker at han aldri har takket nei til tilbud om sjakkspilling og innebandy, men at han ønsket andre ting i større grad.

Breivik var eller klar på at personen som har fungert som besøksvenn siden mars 2014 har hatt en tydelig agenda om å bearbeide ham.

Artikkeltags