350 år siden slaget på Vågen

Det var dramatiske scener da engelskmennene og hollenderne brakte sammen i Slaget på Vågen i 1665. Bergenhus Festning var også med i slaget da de måtte beskytte den nøytrale havnen. Maleri av Willem van Der Velde.

Det var dramatiske scener da engelskmennene og hollenderne brakte sammen i Slaget på Vågen i 1665. Bergenhus Festning var også med i slaget da de måtte beskytte den nøytrale havnen. Maleri av Willem van Der Velde.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Slaget på Vågen satte Bergen på kartet for hele verden.

DEL

Det sier historiker Bjørn-Arvid Bagge, om slaget mellom hollendere, engelskmenn og vår egen Bergenhus festning for 350 år siden.

I 2012 ga Bagge ut boken «Storpolitikk og intriger» som tar for seg slaget på Vågen i 1665, dets internasjonale bakgrunn og følger.

– Grunnen til at jeg valgte den tittelen er nettopp at Slaget på Vågen dreier seg om storpolitikk og intriger.

Vi befinner oss på 1600-tallet. Det er diplomatiets barndomstid, samtidig som det er en periode der folk kriger hele tiden.

Første del av 1600-tallet var det 30-årskrigen som herjet, andre del ble dominert av Ludvig 14. s kriger og krigene mellom engelskmennene og hollenderne.

– De engelsk-hollandske krigene dreide seg om handelsdominansen. Rundt 1650 er det hollenderne som dominerer handelen i hele verden. Hollenderne hadde nesten like mange skip til å drive handel med som alle andre europeiske land til sammen.

Engelskmennene ville naturlig nok overta denne posisjonen, og forsøkte iherdig på det gjennom hele fire kriger fra 1652 og utover.

– De ville erobre de hollandske skipene, sånn at de kunne overta handelen. Faktisk bygge opp sin egen flåte gjennom å erobre andres skip. Ganske praktisk tankegang, kan du si, ler Bagge.

Skiftende allianser

I en tid der alle kriger mot alle, skiftes allianser nesten like ofte som sokker humrer Bagge.

– Det ene året er Danmark og England venner. Det neste er de uvenner. Tredje året er Frankrike bestevenner med England, mens England ligger i krig med hollenderne.

Danske kong Fredrik 3. hadde vært i krig med svenskene gjennom hele 1600-tallet og fått godt med juling. Det er nemlig svenskene som fra 1630-årene var den mektigste landmilitære stat i Europa og erobret land over store deler av det europeiske fastlandet.

Fredrik 3. vil styrke sin posisjon etter en rekke militære nederlag, men er bankerott. Derfor har hann inngått en avtale om militær støtte med hollenderne. Hvis det ene landet blir angrepet, skal det andre landet komme til unnsetning.

– Fra 1660-årene er engelskmennene på krigsstien mot hollenderne. I 1665 erklærer de krig og vil ha støtte fra Danmark/Norge, forklarer Bagge.

En engelsk diplomat blir sendt til København for å bygge opp mistillit mot hollenderne, som danskekongen er i allianse med. Samtidig er hollenderne interessert i å ha et nært forhold til danskekongen.

– Problemet er at danskekongen skylder uhorvelig mye penger til hollenderne og tenker kanskje at hvis han forhandler med dem kan han få en god avtale og mindre gjeld.

Samtidig sier engelskmennene at de skal hjelpe ham med gjelden hvis han støtter dem.

– Begge frir til danskekongen og det er forhandlinger frem og tilbake.

Stor flåte

Holland har mange kolonier i Østen og en stor flåte blir lastet breddfull av verdier, for å bli sendt hjem til Holland.

Lasten tilsvarer omtrent 30 millioner riksdaler. Til sammenligning var et dansk-norsk statsbudsjett på rundt 1,2 millioner riksdaler.

– Vi snakker altså 20–30 ganger statsbudsjettet i verdi bare i disse skipene som kommer fra Holland. Engelskmennene var naturlig nok interessert i å erobre lasten og nå da det var brutt ut krig så de på fiendens skip som lovlig bytte. 

I redsel for å bli angrepet i den engelske kanalen seiler hollenderne rundt Skottland til Norge og Bergen, for her er det nøytrale havner. Den engelske admiral Sandwich, som ledet den engelske flåten sier at «det er den største rikdommen som har vært samlet noe sted i verden».

– Samtidig foregår det forhandlinger mellom engelske utsendinger og danskekongen, sier Bagge.

Engelskmennene mener at danskekongen må være med på et angrep for å kvitte seg med gjelden til hollenderne og få store rikdommer mellom hendene. Hollenderne på sin side vil ha fortsatt allianse med danskekongen. 

Nøytral havn

– Danskekongen inngår en hemmelig avtale med engelskmennene om at de skal få angripe flåten i Bergen. Byttet skal deles mellom England og Danmark.

Problemet er at det tar tid å få sendt avtalen av gårde til Bergen.

Så da det kommer en stor engelsk flåte med 20 krigsskip inn Vågen for å erobre de hollandske skipene, har ikke kommandanten på Bergenhus festning fått beskjed om avtalen og kan ikke bare la engelskmennene få fritt leide.

– Det ville jo være angrep i en nøytral havn. Samtidig vet ledelsen i Bergen at det har vært forhandlinger, så da engelskmennene sier det er inngått en avtale, kan de ikke bare avvise dette.

Kommandanten på Bergenhus Festning må tillate dem å ligge i havnen, for det er en nøytral havn, men det er altså to krigførende nasjoner som ligger der ute.

– Kommandanten gir beskjed om at den første som løsner et skudd mot fienden vil bli angrepet av festningen. 

Engelskmennene hadde det travelt og var trigger happy, så de forhandlet med festningen gjennom hele natten.

– Etter et døgn angriper de den hollandske flåten. Det fører til at festningskommandant Caspar von Cisignon og Claus von Ahlefeldt, som var leder for de norske styrkene, måtte ta hollandsk side og skyte mot engelskmennene, sier Bagge.

Han påpeker at hvis de ikke hadde forsvart den nøytrale havnen kunne de fått et kjempeproblem med danskekongen, for de visste jo ikke at det var inngått en avtale.

Bagge beskriver hvordan 2000 mann ble innkalt for å delta i forsvaretav byen og festningen i tilfelle et engelsk angrep.

– Men det var bare 50 som dukket opp, resten rømte til skogs.

Et blodbad i Vågen

Det hele ender med et blodbad. Etter tre og en halv time må engelskmennene trekke seg tilbake. De har 400 sårede og drepte menn.

– Blodet må ha flytt i Vågen, med flere hundre skadde og døde, sier Bagge og forteller at kildene varierer når det gjelder hvor mange som ble skadet og hvor mange som måtte bøte med livet.

– Men de mest realistiske anslag viser at 112 engelskmenn ble drept, mens 4–500 ble skadd. 30 hollendere ble drept og nærmere 70 skadd. Også i byen er det folk som dør.

Bagge blar i boken sin og finner beskrivelsen som den bergenske dagbokskriveren Mikel Hofnagel skrev fra bergensernes side.

– Han forteller at i byen døde det «tre borgere, tre kvinner, to bønder og to dyr, samt tre eller fire sårede». Der har du hele den sosiale ranginndelingen i byen, sier Bagge med et smil.

Etter slaget

Alle som var med på slaget hadde sin egen beretning om hva som hadde skjedd.

– Du har kommandanten på Bergenhus som forteller at det er festningen som gjør at hollenderne vinner slaget, sier Bagge.

Mens den engelske admiralen påstår at det var 10 000 mann som forsvarte festningen mot engelskmennene. Derfor måtte de trekke seg tilbake i «god orden».

– Hollenderne på sin side sier at festningen nesten ikke var med i slaget. De hadde jo også på det nærmeste vunnet slaget før festningen i det hele tatt ble med.

At engelskmennene påsto at de møtte opp mot 10 000 mann er kanskje ikke så rart, mener Bagge.

– De skulle jo hjem og fortelle at de hadde tapt et slag. Da er det enklere å si at årsaken var at de hadde møtt så mange, sier Bagge, som mener de i realiteten møtte en 3–400 mann.

Etter slaget seiler de engelske skipene fra Bergen. Noen seiler på grunn ute i Hjeltefjorden, mens andre legger inn til kirken på Herdla og robber den for det som finnes av verdi.

De fleste engelske skipene hadde fått en eller annen form for skade og ble liggende ute i fjorden. Kommandanten på Bergenhus hjelper dem og tar opp ankrene som blir liggende igjen i Vågen, for engelskmennene måtte kutte ankertrossene da de stakk etter å ha tapt slaget.

Brevet fra kongen

Så begynner danskekongens menn i Norge på ny å forhandle litt med engelskmennene og midt under forhandlingene dukker brevet fra danskekongen opp.

– Brevet sier jo da at festningen skal hjelpe de engelske med å erobre de hollandske skipene. Brevet kommer sent, hele fem dager etter at slaget har vært.

Hva skulle de gjøre nå? Hollenderne ligger fremdeles i Vågen og er veldig obs på at engelskmennene ligger ute i fjorden, i tillegg følger de hele tiden med på det som skjer på festningen.       

   Det blir innledet forhandlinger som ender med at engelskmennene igjen seiler ut fra Bergen.

– De tenkte nok at det var tryggere å erobre skipene når de skal forlate Bergen, og da slipper de å dele utbyttet med danskene.

– Samtidig kommer det en stor unnsetningsflåte fra Holland, som kommer inn til Bergen og får hentet de hollandske skipene.

Til sammen er det 150 hollandske skip som ligger i en flåte ute i Norskehavet. Det er ikke enkelt for engelskmennene å angripe, men de prøver likevel.

– Det ender med at engelskmennene erobrer to av skipene fra Østen og flere mindre hollandske skip. Disse blir plyndret, slik at kongen som skulle hatt pengene, kanskje satt igjen med en tredjedel, mens resten forsvant til kapteinene og ikke minst admiralen som ledet den engelske flåten og hans venner.

Kjempespennende historie

Alle visste hvor Bergen var etter slaget på Vågen. For hollendernes del var det det første slaget de hadde klart å vinne mot engelskmennene.

– Det første slaget mellom dem, ved Lowstoft, som hadde vært noen måneder tidligere hadde nemlig engelskmennene vunnet.

Hollenderne klarte å beholde mesteparten av sine verdier og viste for resten av verden at engelskmennene ikke var uovervinnelig.

Bjørn-Arvid Bagge forteller levende og detaljrikt om slaget på Vågen, og legger ikke skjul på sin fascinasjon for historien.

– Det er eneste gangen Bergen har vært i hele verdens oppmerksomhet og at det har skjedd storpolitiske begivenheter med betydning for hele Europa. Sånn sett er det en kjempespennende historie.