Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Historien er full av mennesker som har ønsket seg udødelighet. Vi har alle lest om jakten på ungdomskilden. Så langt har det vist seg vanskelig å finne en kur mot døden. Vi skal alle dø. Men vi lever stadig lenger og aldring er en megatrend som når hele verden.
Derfor er det ikke så rart at stadig mer penger går til nettopp aldring og de problemer økt alder fører med seg. Tidligere i år ble det kjent at biotekselskapet Altos Labs hadde sikret seg 3 milliarder amerikanske dollar (nærmere 30 milliarder norske kroner) i finansiering for å utvikle metoder for å behandle aldring. Med en imponerende liste eksperter, prøver de å finne løsninger som kan beskytte oss mot de ulemper økende alder har. For målet er ikke å gi oss evig liv, men at vi skal klare å leve hele livet, som det også heter i en nyere Norsk Offentlig Utredning, en såkalt NOU.
Det kan jo høres litt urealistisk dette, men forskerne har allerede gjort enorme fremskritt. De har funnet flere ungdomskilder.
Sommeren 2019 arbeidet doktorgradsstudent Diljeet Gill ved Babraham Institute med et eksperiment hvor de forsøkte å reprogrammere menneskelige hudceller. Resultatene var så gode at han nesten ikke kunne tro de. Det kunne heller ikke hans veileder, Wolf Reik. Som han sa til The Guardian: «That was the real wow moment for me, I fell off my chair three times».
De oppdaget at hudceller kan reprogrammeres til å bli 25 år yngre. Reik forlot da Babrahm Institute for å lede Altos Labs nye senter i London.
Og det er flere interessante funn. Forsøk skal ha vist at metformin som i dag gis til diabetikere, forlenger levetiden til mus med 38 prosent, og for mennesker er det dokumentert 15 prosent økt levealder. Flere nordmenn hevder de har fått legen til å gi dem dette medikamentet, selv om de ikke har noen annen diagnose enn at de som alle oss andre, blir eldre.
I Norge har ikke de eldre visdom. De har demens
15 prosent økt levealder er betydelig. For mange av oss betyr det ti år ekstra. Om det faktisk stemmer gjenstår å se. For selv om tallene er lovende, mangler mange svar. Kanskje oppdages nye bivirkninger etter hvert eller kanskje det er feilkilder som på mindre grupper har gitt store utslag. Vi vet fortsatt (for) lite, men det er vanskelig å ikke bli fascinert. Kanskje må jeg ta en prat med min egen fastlege?
Mye av finansieringen til ulike forsøk og utvikling av medisiner mot aldring, kommer fra Methuselah Foundation, en stiftelse som igjen har fått store pengegaver fra noen av verdens rikeste. Stiftelsens mål er å gjøre «90 til det nye 50 innen 2030». Det begynner muligens å bli kort tid, samtidig ser vi at det skjer mye nå.
Og det er ingen tilfeldighet. Først og fremst er dette et fagområde som gjelder stadig flere, og det øker naturligvis interessen og mulighetene til å finansiere kostbar forskning på aldring.
I tillegg har det vært mange forskningsmessige gjennombrudd som muliggjør helt andre tester og måter å tilnærme seg problemstillingen på. Med CRISPR kan for eksempel forskere redigere genene våre. De kan ta ut det som gjør oss økt risiko for ulike plager.
Det blir flere som Reidunn og Ingrid – de har tre gode råd
Men hva er den store ideen her? Hva er konsekvensene av et samfunn hvor vi får muligheten til å bli stadig eldre?
Det er selvsagt først og fremst gledelig hvis mange mennesker kan få bedre liv uten mange av de plager som ofte hører alderdommen til. Men hvis vi i større og større grad kommer dit, så vil det naturligvis også få konsekvenser for samfunnet, for hvordan vi tenker om alder og hvordan vi tenker om livet.
Dagens noe forutsigbare inndeling med oppvekst, utdanning, arbeid og til slutt pensjonsalder kan stå for fall. Kanskje blir pensjonsalderen mindre relevant, kanskje tar vi utdanning i flere etapper av livet og kanskje slutter vi å spørre folk hvor gamle de er.
I 2018 gikk Emile Ratelband rettens vei ba om å få endre sin juridiske alder fra 69 til 49 år. Saken nådde alle verdens aviser. Vi hadde lenge hørt om mennesker som ikke følte seg vel i sin kropp og ønsket å endre sitt juridiske kjønn. Men alder var noe nytt.
Jeg husker jeg tenkte den gangen at han var helt sprø. Det tenkte også tingretten i den nederlandske byen Arnhem. De avviste Ratelband. Nå er han 73 år, men føler seg vel som en 53 år ung mann.
Men kanskje det egentlig er han som har rett? Kanskje det er vi andre som er sprø. Kanskje begrepet alder i ferd med å bli utdatert? I hvert fall slik vi i dag kjenner det.