Susanne Urban har helt rett når hun lovpriser jernbanen som en energieffektiv og en nærmest utslippsfri måte å frakte folk og gods på. Et lyntognett på kryss og tvers av landet er fullt tenkbart, og vil kunne erstatte det meste av flytrafikken, som er langt mer klimaskadelig enn vi ofte tror.

Problemet er at norske transportutslipp må kraftig ned allerede innen 2030. Om vi bestemte oss i dag for å bygge en moderne høyfartsbane, vil det ta 10 års planlegging, 10 års byggetid og ytterligere 10 år før klimagevinsten oppveier utslippene fra byggeperioden.

Les også

Hardt å elske toget når toget ikke elsker meg

Det må tenkes både på lang og kort sikt. I et tiårsperspektiv gjelder det å redde og forbedre det lille vi har av jernbane, og hindre at den blir ytterligere utkonkurrert av politikernes massive satsing på høyhastighets motorveier.

Blant annet må det gjøres noe med billettprisene. Å ta toget Bergen–Oslo er blitt en øvelse for idealister som i ren trass velger det miljø- og klimavennlige alternativet, sliter seg i sneglefart over fjellet, og er villig til å betale dobbelt så mye som det koster å fly.

Velger du nattoget, som er den suverent beste måten å komme fra sentrum til sentrum, må du nærmest ha et ønske om å gi pengene dine til Vy – i pur togglede. Tur retur Oslo i kupé koster rundt 4000 kr. Den relative forskjellen til fly har eksplodert.

Hvor er politikerne våre, som fastholder de høye norske klimakutt-ambisjonene? Helt riktig av dem, selvsagt. Men hva vil de gjøre med at det suverent beste klimaalternativet er i ferd med å prise seg ut av reisemarkedet?