– Vil ha helt ny abortlov

NY ABORTLOV:   De røde kvinnene vil møte innstrammingene i abortloven med ny kamp for utvidet rett til selvbestemmelse helt frem til 18. uke. Fra venstre: Torunn Olsnes, Augusta Opsahl, Camilla Ahamath, Oddny Miljeteig, Ågot Valle, Vibeke Johnsen, Marthe Hammer, Lena Grønningsæter, Emma Bøe, Kaja Meek Olsen og Gina Barstad. FOTO: DAG BJØRNDAL

NY ABORTLOV: De røde kvinnene vil møte innstrammingene i abortloven med ny kamp for utvidet rett til selvbestemmelse helt frem til 18. uke. Fra venstre: Torunn Olsnes, Augusta Opsahl, Camilla Ahamath, Oddny Miljeteig, Ågot Valle, Vibeke Johnsen, Marthe Hammer, Lena Grønningsæter, Emma Bøe, Kaja Meek Olsen og Gina Barstad. FOTO: DAG BJØRNDAL

– Nå snakker vi ikke lenger om å forsvare abortloven. Nå må vi kjempe for en ny lov der abort er selvbestemt frem til 18. uke.

DEL

Det sier Marte Hammer, 1.-kandidat på Vestland SVs fylkestingsliste.

41 år gammel

Fredag markerte hun sammen med flere SV-kvinner motstand mot innstrammingen som Stortinget gjennomførte natt til fredag.

– Abortloven er 41 år gammel. Nå må vi få en lov som står seg også i 2019, sier Marthe Hammer.

Hun mener hovedsaken nå må være å utvide den selvbestemte retten til abort fra tolv uker som i dag, til 18 uker ut i graviditeten.

– Det er allerede gjort i land i kan sammenligne oss med. I Sverige er grensen 18 uker, på Island ligger de foreløpig på 16, men i den kanadiske delstaten Queensland er det rett til selvbestemt abort frem til uke 22. Nå bør også Norge gå et skikkelig skritt frem, sier Marthe Hammer.

Midt blant rødstrømpekledde unge kvinner var også veteranene SVs gruppeleder Oddny Miljeteig og tidligere stortingsrepresentant Ågot Valle.

Baklengs inn i fremtiden

– Det var Arbeiderpartiet og SV som sørget for at forslaget til ny abortlov gikk gjennom med bare en stemmes overvekt i Stortinget i 1978. Siden har alle partier, bortsett fra KrF, gjort loven til sin. Da Stortinget stemte i natt, stemte både Sp og Venstre sammen med KrF, Høyre og Fremskrittspartiet. Problemet er ikke KrF, det vet vi jo hvor vi har. Problemet er at de andre partiene er med på ferden, sier Oddny Miljeteig.

– Vedtaket på Stortinget er å gå baklengs inn i fremtiden. Det er nå kampen begynner, sier Camilla Ahamath, som er ny på SV-listen i Bergen i år.

Abortloven endret

Etter flere timer med rødgrønne anklager og blå forsvarstaler, vedtok Stortinget en innstramming som utgjør den første endringen av norsk abortlov på 40 år.

Diskusjonen på Stortinget foregikk torsdag i timevis. Stortingets vedtak innebærer at kvinner som er gravide med flerlinger, og som ønsker å fjerne noen av fostrene, må få saken behandlet i en nemnd.

105 stemte for vedtaket mot 64. Voteringsoversikten viser at alle regjeringspartienes representanter stemte for innstrammingen, i tillegg til 17 av 19 Sp-representanter, skriver Dagbladet. Åslaug Sem-Jacobsen og Siv Mossleth var de to stortingsrepresentantene til Sp som stemte mot forslaget. De fikk selskap av samtlige av representantene til Ap, SV, Rødt og MDG, som alle stemte mot innstrammingen.

Fakta

Forrige gang en abortlov ble vedtatt i Stortinget 30. mai 1978. Den trådte i kraft 1. desember samme år.

Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan en nemnd innvilge abort, dersom det blant annet er fare for kvinnens helse, kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, det er fare for sykdom hos fosteret eller graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.

KrF fikk i regjeringsforhandlingene på Granavolden gjennomslag for at kvinner som er gravide med flerlinger, og som ønsker å fjerne noen av fostrene, må få saken behandlet i nemnd.

De fikk imidlertid ikke gjennomslag for ønsket om å endre abortlovens paragraf 2c, som tillater senabort ved alvorlig sykdom hos fosteret.

Natt til fredag 14. juni vedtok Stortinget en historisk innstramming av abortloven. KrFs regjeringsgjennomslag om tvillingabort ble vedtatt med 105 stemmer mot 64.

De siste årene har det vært nedgang i antall aborter i Norge. I 2017 ble det gjennomført 12.733 svangerskapsavbrudd, 435 færre enn i 2016.

(Kilder: Store norske leksikon, Jusleksikon, Folkehelseinstituttet, Lovdata)

Artikkeltags