Aktivitetskort?

– Aktivitetskort for fattigstilte familier er en dårlig idé. Hvorfor skal man alltid lage grupper? Alle sånne ting gjør at det blir flere og flere spesialordninger. Det er ikke bra. Summerens forslag om gratis bading for ungdom på lørdager er en mye bedre idé. Så kan heller de ulike aktivitetene få støtte etter hvor mange ungdommer de faktisk klarer å tiltrekke seg.

En far

Bybanen videre

– Bybane-linje 2 bør gå til Spelhaugen og videre i tunnel til Loddefjord. Så er det klart for å ta den videre til Straume på Sotra over gamle Sotrabru i 2030.

Øyvind Øverland

Julepapir

– Jeg kan ikke takke Bir da de tømte spann og tok plastsekk, men lot gjennomsiktig plastsekk med julepapir ligge igjen...

Terje

Svar: – Hei Terje. På tømmedag for papir og plastemballasje hentes og holdes disse to avfallstypene adskilt under tømming og transport. Engangs-gavepapir, blandingsemballasje, sløyfer og bånd er restavfall, og derfor kan ikke sekker med julepapir hentes av samme bil som henter papir eller plast. Det er restavfallsbilen som henter inn slike sekker. Vi regner med at problemet nå er løst og at sekken er hentet. Bruk gjerne en Bir-sekk til avfall som ikke skal leveres i spann og containere neste gang. Om du lurer på hvor du får fatt i riktig Bir-sekk, så ta kontakt med kundesenteret vårt eller stikk innom en gjenvinningsstasjon. Vi har ulike sekker til strandrydding, dugnader, plastemballasje, ekstra avfall og avfall som skal i julesekken.

Med vennlig hilsen

Tina Skudal, Bir

Bruk norsk

– I flere år har bruken av «Sale»-plakater i varehandel vært vanlig. Nå heter det stadig oftere «off» i stedet for avslag. Noen ganger er det både engelsk og norsk på samme plakat. Eksemplene på unødvendig bruk av engelsk er mange, og bruken ser dessverre ut til å øke. Hvorfor? For turister og engelsktalende? De er ikke dummere enn at de forstår hva norske oppslag går ut på. Nylig ser vi at det norskeide selskapet Power (!) ber kundene være obs på lave priser – på engelsk: «Caution! Low price». Hvorfor ikke si det på norsk: «Obs! Lav pris». Flere burde brydd seg og arbeidet for bruk av norsk og mot «engelsk syke» i varehandelen. Hvor er Bergen næringsråd og Virke?

Gunnar1

svar: Hei. Først og fremst er vi enige i at vi bør bruke norsk språk i størst mulig grad. I vår teknologi-bransje er det høy bruk av engelske begreper (tablet, headphones, covers etc.), og vi forsøker å være konsekvente i bruk av de norske begrepene: «Nettbrett», «hodetelefoner», «deksler».

I høst lanserte vi et nytt reklamekonsept, hvor vi lagde en «low-low-low»-låt, med referanser til etablert sjargong i musikkmiljøet. Det er grunnen til at vi plasserte teksten «LOW PRICE» på skiltet i januarkampanjen. For at det henger sammen med reklamefilmen vi lagde. Etter tilbakemeldingen din ser vi at vi her gjerne kunne skrevet «Lav pris» istedenfor «low price», uten at det hadde svekket uttrykket. Kanskje enda flere hadde fått med seg at «Power har lave priser» dersom vi hadde skrevet det på norsk?

Vi skal derfor passe på at dette blir diskutert og gjennomført i fremtidige kampanjer: Power er norskeid, og vi bør derfor strebe etter å bruke norsk i kampanjekommunikasjonen.

Hilsen

Elizabeth Gill

Markedssjef, Power

Tusen takk!

– Takk til frivillige, omsorgsfulle hjelpere og takk til Velferdsstaten, avdeling Bergen legevakt!

Uhellet var ute da jeg steg ut av Bønesbussen på Møhlenpris i dag tidlig. Jeg gled på speilblankt fortau og dunket hodet i en mur, med svært blodig resultat. En ukjent medpassasjer hjalp meg på fote, og mente jeg burde søke hjelp. Tusen takk for hjelp og råd! En ukjent bilist stoppet og tilbød å kjøre meg til legevakten, tilbudet ble mottatt med nye tusen takk! 15 minutter senere ble kuttet i hodet kyndig behandlet og «reparert» på legevakten: takk til syke­pleiere og lege! Vi var enige om at velferdsstaten er en god ting.Stein Kuhnle

Strømsparing

– Et tips til strømsparing! Det koster «nesten» ikke noe å benytte en liten bordvifte istedenfor tørketrommel, som bruker mye strøm.

O.H.

Helse og status

– Manglende forskning på kvinnehelse har vært i fokus den senere tid. Ikke underlig, med det bakteppet kvinnene har utgjort gjennom tidene. Fra først av var det borgerskapet med hjemmeværende hustru og diverse tjenere til å ta seg av det meste i hjemmet. Etter hvert smittet også dette over på arbeiderklassen. Det ble status å ha kone hjemme og at mannen var forsørger. Med 30-årenes arbeidsledighet ble kvinnene tvunget ut av det betalte arbeidsliv. Bare én i familien kunne få jobb. Slik endte arbeiderkvinnene som samfunnets dørmatte. Mens mannen måtte stelles fint med for å kunne utføre arbeidet som ga levebrød for familien. Ble han syk og måtte være borte fra jobb, var der jo ingen penger å hente før syketrygden ble innført. Men det kostet jo også samfunnet penger. I motsetning til kvinnene som gikk hjemme uten sykepenger, hvor syk hun enn var.

Etter hvert kjempet kvinnene seg ut i betalt arbeid. Ved hjelp av at det ble utbygging av barnehager, som muliggjorde det. Men med det ble også kvinnene sykmeldte, ofte grunnet muskel og skjelettplager. Og omsider oppdaget forskerne at kvinners symptomer på hjerte/karsykdommer var annerledes enn menns. Og at kvinner var minst like mye rammet av disse sykdommene som mennene. Så ettersom forskning på hjerte/karsykdommer og kreft har hatt, og har, høy status innen forskningsmiljøet, har også kvinnesykdommer nå høynet sin status.

I det siste har også kvinners overgangsalder kommet frem i dagens lys. Selv om dette gjelder samtlige kvinner, har dette vært tabubelagt lik deres seksualitet. Noe uberegnelig, som en ikke snakket om. Også menn har sine overgangsplager og har selvsagt fått oppmerksomhet for det. Selv om deres plager er som intet å regne i forhold til hva mange kvinner må gjennomgå i denne overgangsperioden. Selv om ikke alle kvinner har det like forferdelig.

En annen gruppe som heller ikke har verken status eller større oppmerksomhet er folk med tinnitus. Noe som rammer stadig flere, ikke minst blant de unge, både kvinner og menn. Men en kan ikke dø av det. Ei heller finnes det noen medisin eller annet som kan kurere det. Tinnitusen er der hele tiden som en pipende, brummende, larmende og til dels lammende støy i hodet både natt og dag. Hjelper lite å sykmelde eller uføretrygde seg. Tinnitusen er der likevel. Problemer med å sovne inn, depresjon og problemer med konsentrasjon følger med. Det ligger i hjernen som hos demente. Tusener lider av det. Men har ingen status, er ikke dødelig men ødelegger livene til dem det gjelder.

Helga Kleiva Pedersen

forfatter, tidligere journalist og redaktør

Les flere summetoner her: – Uansett hvor jeg ringer, får jeg beskjeden: Gå inn på nettet!