(Avisa Nordland:) – Denne her er ikke så gær 'n, sier Aleksander og klapper på en Mercedes 500 sec -82-modell – selv om den ser ganske gær 'n ut.
– Jeg får dem stort sett til. De fleste er kjørbare.
Mercedesen har fått plass på i verkstedet i låven – over en rød Toyota Carina -71-modell.
De andre står rundt omkring og over alt på Grimstad helt sør i Gildeskål i Nordland, der Aleksander har bosatt seg i et lite hvitt hus. Gammelt det også. Og under oppussing.
– Nye biler er kjønnsløse og kjedelige, sier Aleksander.
Og kanskje har han samme forhold til hus. Boligen er i alle fall fra 1862. Nå pusser han det opp for seg og kattene. Når han har tid. Det er jo først og fremst bilene.
– Jeg har holdt på med alt mekanisk siden jeg kunne holde i en skrunøkkel. Leketøyet var en Volvo Amazon som vi fikk skru på. Bilinteressen har vært der bestandig.
Mye Opel
Blant de 50 bilene er tre Opel Ascona som Aleksander tror det vil være mulig å få solgt. Det er mye Opel, blant annet en Opel Rekord fra 1957 – det er den aller eldste bilen han har.
Det er noe med Opelen – stilig design, synes Aleksander, og viser frem både Opel og andre skatter bak låven, på sidene av låven og inni låven, ute på jordet.
– Det begynte med at jeg fikk overta biler etter besteforeldre. Etter hvert tok flere kontakt og sa for eksempel at jeg kunne få bilen som sto bak låven hvis jeg kom og hentet den. Alle gamle biler har sjarm. De er enklere, og det er mindre som går i stykker. Men jeg kan fikse nye biler også. Det er bare å sette seg inn i det.
Fem av bilene har skilt, og Aleksander velger dagens kjøretøy alt etter humør og føre.
AN har skrevet om Aleksanders bilpark en gang før, for 11 år siden. Da hadde han 16 Opel-modeller på tunet. Det er mange biler siden.
Dyr hobby
– Hva er den mest spesielle bilen du har nå?
– Den jeg har mest glede av, er en Chevrolet Chevelle Malibu fra 1968. Men den jeg ønsker meg aller mest er en Dodge Charger fra 1968, en ikonisk muskelbil. Men den er nok for dyr.
For dette er ikke en lidenskap å bli rik av. Det går ut mellom 3000 og 4000 kroner hver måned til bildeler og verktøy. Aleksander er en kjent kunde på bilopphoggeriene på Fauske og Reipå. I Bodø er det ikke lenger lov å hente ut noe.
Stor interesse – lite salg
Noen biler skifter eier og forsvinner ut av tunet.
– Hvor mange har du solgt til sammen?
– Jeg har ikke solgt så veldig mange, for å være ærlig. Jeg tror ikke det har vært noe særlig mer enn hundre biler innom her i løpet av årene.
Mange trekkes mot den store ansamlingen gamle biler. Det er veldig mye folk innom på somrene, spesielt mange tyskere siden brorparten av bilene er Opel, forteller Aleksander. Der noen ser fine linjer og bilhistorie, er det andre som ser skrot og rot. Aleksander forteller at han har hatt representanter fra kommunen på besøk etter henvendelser om mulig forsøpling.
– Men de fant ikke noe å sette fingeren på.
Skrotnisseheder
– Noen vil vel kalle deg en skrotnisse?
– Jada, det må de bare gjøre, jeg er med i en mekanikklubb på Inndyr, og der er jeg kåret til årets skrotnisse to år på rad, flirer Aleksander når vi kikker oss rundt i det overfylte verkstedet.
– Finner du det du skal ha?
– Ja, jeg overrasker meg faktisk selv noen ganger når jeg finner ting.
– Hvorfor i all verden er du ikke bilmekaniker?
– Det har jeg spurt meg selv om. Men jeg hadde sikkert blitt lei. Det er ikke vedlikehold, men oppgradering som interesserer meg.
Aleksander har tre katter i livet sitt, blant annet en omplasseringskatt. Ingen samboer så langt.
– Det måtte i så fall bli en som er veldig bilinteressert, slår han fast. Fjell- og sykkelinteresse hadde hjulpet, det også. For når han ikke skrur alene eller med kamerater, beveger han seg på to hjul eller til fots. Men bilinteresse er et must. Når Aleksander er på ferie – drar han på biltreff, sist i Sverige. Da han var i 60-årsdag på Gran Canaria, lot han strand være strand, leide bil og fartet rundt for å se på gamle biler.
– Jeg tror jeg kommer til å holde på sånn resten av livet.
Kommentarer til denne saken