Gå til sidens hovedinnhold

Alt vi gleder oss til avlyses

På vår alder skjer det så mye på kort tid. Opplevelser som er en del av å vokse opp, blir tatt fra oss.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mars i fjor ble verden snudd på hodet. Alle ble påvirket av dette høyt smittsomme viruset. Butikker, arbeidsplasser, kjøpesentre og skoler ble stengt. Munnbind ble en del av vårt daglige antrekk. Vasking av hender ble en større del av vår daglige rutine. Antibac ble essensielt å ha med seg hvor enn en går.

Skoler ble stengt og elever måtte ha hjemmeskole. I begynnelsen tenkte flere at det var supert. Vi kunne sove lengre, trengte ikke dra hele veien til skolen og kunne velge å gjøre noe helt annet under den digitale undervisningen. Men da månedene gikk, begynte flere å merke mangelen på det sosiale vi får på skolen. Sentre og møteplasser var stengt. En kunne ikke være hjemme hos noen. Det begynte å bli et utfordring. Vi kunne snakke sammen på mobil, ja, men det er jo en betydelig forskjell mellom å snakke sammen gjennom en skjerm og å fysisk være sammen. Mennesker trenger andre mennesker - ikke bare gjennom en skjerm.

Jeg merket at det var lettere å miste fokuset under digital undervisning. Man kan enkelt skru av kameraet og gjøre det de selv ønsker. Flere fulgte ikke med i det hele tatt og falt bak på skolearbeidet. Du har elevene som prioriterte skolearbeidet og gjerne presterte bedre, men mange presterte dårligere. Ikke alle har noen hjemme til å hjelpe dem. Hjelp fra lærer er gjerne skriftlig, hvor de ikke får utdypt seg på samme måte. Noen blir distrahert av den friheten man har. Undervisningen går såpass fort at hvis en kommer litt bak, kan det være veldig vanskelig å komme inn igjen.

Det er vel ikke særlig overraskende at å bli låst inne i flere måneder kan påvirke en tenårings mentale helse.

Flere har blitt diagnosert med hovedsakelig depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Jeg har sett at jenter på min alder som aldri har hatt problemer med psykisk helse, plutselig blir diagnosert med nevnte lidelser. Flere har mistet venner, prestert dårligere på skolen, og gjerne bare sittet på rommet sitt alene dag etter dag og sett på sosiale medier. Det er klart det ikke har en positiv effekt på psyken. Konfirmasjoner utsatt og sommerferier avlyst. Mye vi ungdommer gleder oss enormt mye til blir avlyst. Jeg kan ikke akkurat si vi blir overfylt med glede.

Det er ikke alle elever som har det bra hjemme, for noen kan skolen være deres trygge sted. Det kan ha hatt fatale konsekvenser å måtte holde seg hjemme. Kanskje fritidsaktiviteter var deres trygge sted, noe som igjen ble stengt. Nedstengningen av fritidsaktiviteter og treningssentre kan ha påvirket den fysiske helsen også.

Konfirmasjon er noe flere av oss har gledet seg til fra en tidlig alder. For noen ble den utsatt, for andre kunne ikke besteforeldre komme. Noen får gjerne ikke hatt feiring i det hele tatt. Disse månedene, eller årene, er tid vi aldri får tilbake. På vår alder skjer det så mye på kort tid. Opplevelser som er en del av å vokse opp, blir tatt fra oss.

  • Hvordan har skoleåret ditt vært? Send din tekst til debatt@ba.no

Les også

Blir vi et «gullkull» uten å ta eksamen?

Kommentarer til denne saken