Gå til sidens hovedinnhold

Ansatte på norske ferger slår alarm om sikkerheten

Artikkelen er over 2 år gammel

I en krisesituasjon sier flere rett ut: – Vi er sjanseløse.

Nettavisen. Økonomi har fått tilgang på en fersk rapport utarbeidet av konsulentselskapet Safetec for Sjøoffiserforbundet, Sjømannsforbundet og LO.

Under den byråkratiske tittelen skjuler det seg alvorlige bekymringer for passasjerenes sikkerhet om bord på norske båter.

Ifølge rapporten oppgir hele 4 av 10 fergeansatte at det er usannsynlig eller svært usannsynlig at de vil klare å slokke en brann om bord på båten.

Skipsførerne er også bekymret. 9 av 10 oppgir at det er i stor eller svært stor grad antallet i besetningen om bord på båten som utgjør forskjellen i en krisesituasjon. Likevel er det skipsførere som oppgir at de kun har 4 i sikkerhetsbemanningen for å evakuere 295 passasjerer.

Passasjerene tror de er trygge

Fergene er en viktig del av norsk kollektivtransport i en rekke fylker. Hvert år er det omtrent 3,6 millioner reiser med ferger. Det setter krav til både sikkerhet, utstyr og standard om bord.

Hele nasjonen var i 1999 vitne til både Sleipner-ulykken, som kostet 16 menneskeliv, og tre ganger så mange ble skadet. I kjølvannet av ulykken, raste debatten om båtsikkerhet.

Saken fortsetter under bildet

Passasjerene som er intervjuet i rapporten sier de føler seg trygge på at ansatte kan jobben og er utstyrt for å håndtere en krisesituasjon. De fergeansatte sier nærmest det stikk motsatte.

En sjømann skriver i rapporten:

«Jeg krysser fingrene hver dag jeg går på jobb, om at vi ikke får full ferge den dagen det skjer noe alvorlig. Men om det skjer, så ofrer jeg gjerne mitt liv for et annet. Og håper at det vil gjøre at denne skumle utviklingen stopper straks! Men jeg vet at noe tragisk må skje før noe endrer seg. DET er den tragiske realiteten.»

Blant passasjerene som har deltatt i undersøkelsen, er det spesielt en gruppe som uttrykker bekymring, og det er handikappede.

«Jeg er helt prisgitt hjelp hele veien. Ved en krisesituasjon frykter jeg at jeg fort kan bli oversett, og at det rett og slett ikke er nok tid.» skriver en handikappet person.

Ifølge enkelte tilbakemeldinger er til og med stolheis, som er en viktig del av muligheten for å evakuere handikappede i en krisesituasjon, ikke engang med i planen. – Hvem betjener stolheis? Står ikke i på planen hvem som gjør dette, spør en styrmann.

– Vil kollapse helt

Flere sjømenn oppgir at de har lite tiltro til beredskapsplanene som er utarbeidet for krisehåndtering.

– Ved en fullskala øvelse, kanskje med et besetningsmedlem ut av drift, så vil hele systemet kollapse helt, sier en kaptein.

Skipsførerne er spesielt bekymret om det er forhold som kan eskalere krisen ytterligere. En skipsfører skrive at han er spesielt redd om det skulle være tankbiler med diesel, bensin, gass eller kjemikalier om bord hvis det brenner. Det vil kunne resultere i eksplosjoner med «store ødeleggelser og tap av liv.» står det i rapporten.

Det er ofte fylkeskommunene som har ansvaret for anbudsprosessene hvor det blir bestemt hvem som får operere fergeruten. I anbud er det selvsagt viktig med pris, og som en kilde i fylkeskommunen sier selv:

«Vi er veldig klar over at en ekstra mann på ferge, det koster én mill. i året det. Vi er opptatt av best mulig pris, men vi legger oss aldri bort i det som andre etater sier om sikkerheten».

Sjøfartsdirektoratet bestemmer

Sjøfartsdirektoratet ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og har ansvar for å regulere sikkerhetsbestemmelsene om bord på båtene. Ifølge fergeansatte er de altfor rundhåndet med å godkjenne planene for hvor få ansatte det kan være på større ferger.

Direktoratet ser imidlertid ikke ut til å dele bekymringen ifølge rapporten. De vektlegger teknologiske nyvinninger som det viktigste for å få bedre krisehåndtering, ikke flere i sikkerhetsbemanningen.

På spørsmål fra Nettavisen sier Sjøfartsdirektoratet at de ikke har gått gjennom hele rapporten, men mener at funnene på deres tilsyn om bord på ferger er gode.

– Vi har ikke fått gått gjennom rapporten ennå og kan derfor ikke kommentere enkeltfunn, men sikkerhet har hovedfokus hos oss, og passasjerer har all grunn til å føle seg trygge om bord på norske ferger. Vi gjør svært mange tilsyn om bord på ferger hvert eneste år, og funnene er generelt gode, sier Håvard Gåseidnes, som er fungerende direktør for Avdeling fartøy og sjøfolk i direktoratet.

Han forsikrer om at de ikke vil godta søknader som ikke er gode nok sikkerhetsmessig.

– Vi godkjenner ikke en sikkerhetsbemanning som er i strid i med regelverket, eller om vi mistenker at sikkerheten ikke er tilstrekkelig, sier Gåseidnes.

Kommentarer til denne saken