– I starten jobbet vi med glede. Det var gøy de første månedene. Vi ble glade i jobben vår og glade i hverandre, sier en av dem som jobbet der fra oppstarten i april i fjor.
Noen måneder senere skjedde et drastisk stemningsskifte på arbeidsplassen. Nøkkelpersonell og øvrige ansatte sa opp i tur og orden.
BA har snakket med over ti tidligere ansatte om hvorfor de sluttet.
Aggressiv lederstil og mye utskjelling er blant årsakene de nevner. Dette gjaldt både eier Aman Babasha, hans høyre hånd og flere andre personer som skal ha representert arbeidsgiver.
Happy Donuts AS
Selskapet ble stiftet høsten 2020 med forretningsadresse Mandal og 30.000 kroner i aksjekapital.
Daglig leder og eneste aksjonær: Aman Babasha (1986).
Den første butikken åpnet i Kristiansand i desember 2020.
Senere ekspanderte Happy Donuts virksomheten med avdelinger i Bergen (åpnet 24. april 2021), Stavanger (åpnet 1. oktober 2021) og Porsgrunn (åpnet 6. desember 2021).
Nytt ansikt tok styringen
På sensommeren i fjor skal en person som heter Jakob ha tatt kommandoen i butikken i Bergen. Dette skjedde uten forvarsel og uten nærmere introduksjon overfor de ansatte. Ingen fikk vite mannens fulle navn, skal vi tro de tidligere ansatte.
– Merkelig, sier en av dem om hvordan det var å komme på jobb og møte en helt fremmed «sjef».
Når denne Jakob ikke var til stede, var han stadig på telefon for å kjefte og gi instrukser, får BA fortalt.
Også flere andre ukjente personer, som ikke har presentert seg med fullt navn, skal ha dukket opp ut av det blå og tatt styring på avdelingen i Bergen.
Disse forholdene er Arbeidstilsynet kjent med.
«Det fremkommer at det jevnlig er andre personer, som utgir seg for å representere arbeidsgiver, i lokalet. Arbeidstilsynet vil gi pålegg om ett organisasjonskart, som avklarer og beskriver roller i virksomheten», står det i tilsynsrapporten datert 21. desember 2021.
– Føler seg utrygge, kontrollert og undertrykt
Ansatte reagerte kraftig på at et kamera, som de trodde ble installert av sikkerhetsmessige årsaker, ble brukt til å følge med på dem i arbeidstiden.
Mens de var på jobb opplevde ansatte å bli oppringt med beskjeder om feil de gjorde eller andre ting som var blitt fanget opp av kameraet.
Det er ikke lov å bruke kameraovervåking til å følge med på arbeidstakernes arbeidsinnsats, ifølge Datatilsynet (se fakta).
Følelsen av å bli overvåket opplevde de ansatte som voldsomt stressende, noe som ble tema i personalmøter og tatt opp med ledelsen.
I slutten av oktober sendte daværende avdelingsleder i Bergen og verneombudet en bekymringsmelding til ledelsen i Happy Donuts på vegne av staben.
«De ansatte føler seg utrygge, kontrollert og undertrykt. En større andel av ansatte føler seg stresset ved utføring av arbeid, og dette fører igjen til dårligere utføring av arbeidsoppgaver. De ansatte har mistet tillit til lederne sine, samt en frykt for ledere og andre personer som har tilgang til kameraet», står det i bekymringsmeldingen.
Stresset ble ikke mindre av at de ansatte ikke ante hvem eller hvor mange som hadde tilgang til overvåkingsbildene.
Kameraovervåking
Kameraovervåking skal ikke godkjennes av Datatilsynet. Den som overvåker har selv ansvaret for å overholde alle reglene i loven før overvåkingen settes i gang.
Man må skriftlig definere et klart formål med overvåkingen. Overvåkingen kan ikke brukes på måter som er uforenlige med det definerte formålet. Kameraovervåking for sikkerhetsformål kan for eksempel ikke senere brukes til å sjekke de ansattes timelister.
En virksomhet vil ikke kunne bruke kameraovervåking til å følge med på arbeidstakernes arbeidsinnsats. I de tilfellene vil de ansattes krav på personvern veie tyngre enn arbeidsgiverens interesse i å følge med på det de gjør.
Hva kan du gjøre hvis du opplever ulovlig kameraovervåking på arbeidsplassen?
Dersom du er en arbeidstaker, kan du ta opp saken med tillitsvalgt.
- Sjekk at arbeidsgiver har drøftet kontrolltiltaket med tillitsvalgte.
- Sjekk om arbeidstakerne har fått informasjon om kontrolltiltaket.
- Selv om kontrolltiltaket ikke er drøftet eller informert om, betyr det ikke at kontrolltiltaket i seg selv er ulovlig.
- Be om en evaluering av kontrolltiltaket.
- Dersom du har prøvd å ta det opp internt og arbeidsgiver ikke vil overholde sin drøftings- og informasjonsplikt, kan du kontakte Arbeidstilsynet eller Datatilsynet.
- Dersom du mener at arbeidsgiver bruker opplysningene på feil måte, som krenker ditt personvern, kan du kontakte Datatilsynet for bistand.
Kontrolltiltak kan ved uforsvarlig bruk være en risiko for arbeidsmiljøet ved at arbeidstakerne føler seg umyndiggjorde, ufrie eller stresset, og kan på sikt føre til psykiske belastninger, ifølge Arbeidstilsynet.
Ved en hendelse må virksomheter ha rutiner for hvilke arbeidstakere som kan se på opptaket og hvordan personopplysningene håndteres i den videre prosessen.
Som regel kan opptak utleveres til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker. Ut over dette er hovedregelen at man må ha samtykke fra de som er på opptakene for å utlevere dem.
Den mest praktiske måten å informere om kameraovervåking på, er ved hjelp av skilt som informerer om at det kameraovervåkes, hvem som har bestemt formålet med overvåkingen, hva formålet er og hvor man kan lese mer informasjon. Dersom overvåkingen også skjer med lyd, skal det fremgå tydelig av skiltet, men slik overvåking er normalt ikke lov.
Der kameraovervåking virker proaktivt, skal opptakene slettes fortløpende med et rimelig intervall – med mindre man har oppdaget en hendelse. I praksis kan syv dager være en tommelfingerregel, siden de fleste vil ha oppdaget relevante hendelser innen en uke.
Der kameraovervåking virker reaktivt, kan man hente ut opptaket som viser den aktuelle hendelsen og ta vare på det så lenge som er nødvendig for å oppklare hendelsen, politianmelde eller fremme et rettskrav.
Kilde: Datatilsynet/Arbeidstilsynet
BA har sett flere arbeidsavtaler med et eget punkt hvor ansatte gir samtykke til «kameraovervåking av butikk». Hva slags overvåking det er snakk om, er ikke spesifisert.
Kameraet var vel å merke plassert ved kassen og filmet området foran og bak disken. Produksjonen på kjøkkenet har ikke vært gjenstand for kameraovervåking.
Etter flere ukers kamp mot praksisen ble omsider overvåkingskameraet tatt ned fra veggen.
Men da ble den digitale overvåkingen erstattet med fysisk overvåking, ifølge BAs kilder.
To personer med tilknytning til eier skal ha dukket opp i butikken for å stå og følge med på alt de ansatte foretok seg, både på kjøkkenet og ved utsalgsdisken. Disse to la ikke ned noe arbeidsinnsats selv. De bare kritiserte og gjorde ansatte usikre, forteller tidligere ansatte.
Dette skjedde mens eieren Aman Babasha var i Porsgrunn for å bygge opp den nye avdelingen der.
Ansatte forteller om et sterkt samhold og godt arbeidsmiljø seg imellom. Av den grunn holdt flere ut i jobben lenger enn de burde, får BA opplyst.
For flere gikk arbeidsforholdene på helsen løs og resulterte i sykemeldinger.
Nå ønsker de tidligere ansatte å advare mot det de stempler som en useriøs arbeidsgiver. De ønsker ikke at andre unge skal bli utsatt for tilsvarende forhold som dem.
– Jeg følte meg helt nedbrutt. Det tok meg lang tid å hente meg inn igjen etter arbeidsforholdet mitt der, sier Marie Sulen.
De fleste andre BA har intervjuet i denne saken ønsker ikke å stå frem med navn og bilde på grunn av frykt for konsekvensene.
Ansatte måtte legge ut for varekjøp til firma
Kundene har tilsynelatende merket fint lite til de interne urolighetene i butikken.
Forretningsideen er enkel: Ferdige donuts pyntes med søtsaker. Så selges de amerikanske smultringene for 35, 45 eller 50 kroner per stykk.
Salget var på topp på våren og tidlig på sommeren i fjor. Så kom en markant salgsnedgang. Utover høsten var det som regel rolig i ukedagene og mer trøkk i helgene, ifølge eks-ansatte.
Men hvor mye butikken i Bergen har hatt i omsetning aner de ikke.
Ingen av de tidligere ansatte BA har snakket med har fått innsyn i selskapets økonomi. De kjenner verken til salgsinntekter eller utgifter. Og årsregnskapet for 2021 er ennå ikke innrapportert til Brønnøysundregistrene.
BAs kilder finner likevel grunner til å kritisere økonomistyringen i Bergen.
I perioder har tilgangen på nødvendige varer i butikken vært svært dårlig, forteller de.
Innkjøp av varer til firmaet har tidvis blitt finansiert gjennom private lån av ansatte, som har lagt ut og fått tilbakebetalt via Vipps.
Ansatte skal ha etterlyst bedre planlegging i form av kalkyler og budsjetter med oversikt over forventede utgifter og inntekter.
Eieren blir kritisert for å ha vært utilgjengelig når ansatte har hatt behov for å snakke med ham.
Bekrefter overvåking – avviser aggressiv lederstil
BA har i lengre tid forsøkt å oppnå kontakt med Happy Donuts-eier Aman Babasha. Han har unnlatt å svare på alle våre henvendelser.
Da BA oppsøkte butikken i C. Sundts gate i Bergen og spurte etter Babasha, kunne de ikke hjelpe. I stedet fikk vi nummeret til Jakob.
Jakob ville verken oppgi sitt fulle navn eller la seg intervjue over telefon. Han henviste BA til en tredje person, Michelle Bustamente. I tillegg oppga Jakob selskapets e-post-adresse.
BA sendte så en e-post med redegjørelse for innholdet i denne artikkelen og en rekke spørsmål. Noen av spørsmålene har blitt besvart i to e-poster signert Michelle Bustamente, leder for Happy Donuts-avdelingen i Kristiansand.
– Butikken fikk kamera opp da det ble innbrudd to ganger innen en 7–8 dagers periode. Ansatte ble informert om formålet. I tillegg manglet det penger fra kassen, opplyser hun.
Det var kun eier og ansvarlig for butikken i Bergen som hadde tilgang til overvåkingsbildene, ifølge Bustamente.
Hun gir uttrykk for at hun forstår at ansatte følte seg overvåket. Bustamente forklarer at ansatte ikke gjorde det de skulle i arbeidstiden og nevner et par konkrete tilfeller.
– Vedkommende ble oppringt for å høre hvorfor en tidligere ansatt har brukt tiden på å skravle med vedkommende når det er arbeidstid og noen dager senere med samme vedkommende og tidligere ansatt har da latt sin hund få lov å være inne i butikken mens de har snakket i over 30 minutter i arbeidstiden, skriver Bustamente.
Øvrige episoder der ansatte har reagert på overvåking av arbeidsinnsats, har hun ikke nevnt.
Bustamente avviser påstandene om aggressiv lederstil og mye utskjelling.
– Eieren, Aman Babasha, bryr seg veldig mye om sine ansatte. Streng lederstil er det ikke, tvert imot. Ansatte har fått mer ros enn ris.
Spørsmål BA ikke har fått svar på
Dette har Happy Donuts AS unnlatt å svare på:
– Nøkkelpersonell og øvrige ansatte har sluttet i tur og orden. Hva tror dere det skyldes at så mange som over ti tidligere ansatte i Bergen nå vil advare offentlig mot Happy Donuts AS som arbeidsgiver?
Hva er grunnen til at Jakob ikke har blitt mer utførlig introdusert overfor de ansatte?
Kan dere oppgi hva Jakob heter til etternavn og hva som er hans rolle i organisasjonen?
BA har heller ikke fått svar på hvilken stillingsinstruks de to personene som sto og fulgte med på alt de ansatte foretok seg hadde.
E-postene fra Happy Donuts gir heller ikke svar på spørsmål om selskapets årsomsetning og lønnsomhet i 2021. Ei heller hvordan etablering av totalt fire avdelinger (Kristiansand, Bergen, Stavanger og Porsgrunn) har blitt finansiert.
Hun forklarer at Aman Babasha trengte hjelp i Bergen, og begrunner dette med rykter om «dårlig energi» og «rot i systemet».
– Ingen som kom for å assistere skulle være i mer enn to dager. Men på grunn av situasjonen i butikken måtte noen som kan lede trå til.
De fleste oppsigelsene kom etter at ansatte var blitt informert om at avdelingen slet med inntjeningen og at det var behov for nedbemanning, opplyser Bustamente i e-posten til BA.
Når det gjelder kritikken av økonomistyringen, viser hun til at Happy Donuts bruker et regnskapsfirma til alt som gjelder bedriftens økonomi.
– Alt skal være etter loven. Ansatte som har hatt utlegg har fått tilbakebetalt det de har brukt den perioden det gjelder, skriver Bustamente.
Hun legger til at Jakob etter planen skal overta eierskapet av avdelingen i Bergen.
– Vi venter kun på at papirarbeidet hans skal være ferdig.
Hardkjør på unge ansatte i Bergen bidro til bonuser på hovedkontoret i Oslo
