Gå til sidens hovedinnhold

Ansett psykologer på fastlegekontorene

Partiene hadde i årets valg et tydelig fokus på «lavterskel» innen psykisk helse. For veldig mange kan dette konkrete forslaget være nok.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter valget er tiden for konkretisering og implementering av begrepet «lavterskeltiltak» i det psykiske helsetilbudet kommet. Hva kan vi ønske oss av den nye regjeringen?

Partiene i årets valg hadde et tydelig fokus på psykisk helse og ønske om å forbedre tilbudet på psykisk helsehjelp. Partiprogrammene mangler imidlertid konkrete politiske forslag for å bedre befolkningens psykiske helse, og består gjennomgående av ord som «styrke», «prioritere», «trappe opp» og «lavterskeltiltak». Hva betyr det egentlig?

«Lavterskel» er et populært ord, og det er ikke uten grunn. Lavterskeltiltak er blant annet de som «gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandling», «settes inn i tidlig forløp eller tidsløp» og er «tilgjengelig for alle». Et konkret forslag til hvordan man kan sikre personer lavterskel psykisk helsehjelp er å ansette psykologer på fastlegekontorer. Det er flere grunner til å gjøre dette.

Les også

Krise for psykisk helse

Statistikken illustrerer at psykiske helseplager øker i befolkningen. Den gjennomsnittlige ventetiden på behandling for voksne i 2020 var 43,8 dager, noe som peker på en befolkning som trenger hjelp og må vente lenge på den. Presset på det psykiske helsevesenet vil heller ikke reduseres med dagens ordninger, ettersom nyere tall viser økende psykiske helseplager blant unge. For eksempel oppga 32 prosent av studentene at de strevde med psykiske plager i 2018, mens tallet er steget til 45 prosent i den siste SHoT (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse)-undersøkelsen fra 2021. Hvorfor tar det så lang tid å få psykisk helsehjelp?

For å få en henvisning til en psykolog går man som regel først til fastlegen. Deretter venter man, før man kanskje får en behandler, dersom man er trengende nok. Så mye som 23 prosent blir avvist av det offentlige helsevesenet. Alternativet er da å finne behandling i den private helsesektoren, med tilhørende stive priser. I perioden man venter kan i tillegg de psykiske plagene forverres, og

behandlingen kan dermed bli mer tidkrevende og samfunnsøkonomisk belastende. Med en psykolog på fastlegekontoret kunne hele prosessen oppnådd hurtigtogsfart.

For det er nemlig slik, at flere psykiske helseplager er håndterbare, reversible og mulig å begrense i mye større grad ved tidlig intervensjon. En uforpliktende samtale med en psykolog vil for mange være nok til å styrke sin egen psykiske helse. Eventuelt kan psykologen henvise videre til riktig behandler, eller avtale å møte pasienten et par ganger til. En tidlig intervensjon vil også avlaste presset på spesialisthelsetjenestene.

Et annet tankekors er den økte bruken av antidepressiver, spesielt blant unge jenter, noe Folkehelseinstituttets reseptregister peker på. Ved milde til moderate depresjoner er samtaleterapi ansett som førstevalg av behandling, men dette ser ikke ut til å bli etterlevd i praksis, ifølge Helse-Norge. Bivirkninger av antidepressiver er velkjent, og alvorlige bivirkninger som selvmordstanker er ikke uvanlig. Tatt i betraktning den lange ventetiden for behandling er det imidlertid ikke rart at antidepressiver som en raskere løsning blir vurdert i flere tilfeller.

Les også

– Vi skaper sykdom

Det er psykologer som er eksperter på psykisk helse, og de burde ha en tydeligere posisjon i førstelinjetjenestene. Fastlegene skriver i dag sykemeldinger og henvisninger til psykisk helsevern for mennesker som møter psykiske utfordringer i livet. Det kan for eksempel være samlivsbrudd, mobbing på skolen, eller stress på jobben. En sykemelding vil som oftest ikke reparere problemet, og sjansen for at pasientene kommer inn i en ond sirkel er til stede. Med en psykolog på kontoret kan denne pasientgruppen heller gå til psykologen for å snakke ut om problemene.

Flere som kommer til fastlegen sin er heller ikke klar over at symptomene er psykosomatiske, som betyr at det er en kroppslig reaksjon på en psykisk belastning. I et tidlig forløp av behandling kan også psykoedukasjon (informasjon om psykiske lidelser og deres behandling red.anm.) hjelpe pasienten til økt mestring og dermed redusere trykket mens de venter på videre behandling.

Burde disse eksemplene være utelukkende fastlegenes jobb? At psykologer og leger jobber tverrfaglig og likestilt i samme bygning, vil også kunne være med å redusere stigmatiseringen rundt psykiske lidelser og samtidig bidra til kompetanseutveksling. Å ansette psykologer på fastlegekontorene vil med andre ord «styrke» det psykiske helsetilbudet, være «lavterskel» og fungere forebyggende.

Innlegget ble først publisert i studenttidsskriftet Katarsis.