– Utviklingen er litt overraskende. Vi har ikke opplevd den reduksjonen vi kanskje hadde forventet under pandemien, innrømmer Terje Gjertsen, leder av kontor for skjenkesaker i Bergen kommune.

  • I januar 2020 var det 411 steder som hadde lov til å skjenke alkohol. Koronapandemien brøt ut i mars samme år.
  • To år senere, i januar 2022, hadde antallet skjenkesteder økt til 445, en vekst på 34.

Tallet er ventet å øke ytterligere innen året er omme.

Nye steder overtar

– De fleste som får ny skjenkebevilling er små eller middels store barer, puber og restauranter. Når noen legger ned, kommer det andre inn og overtar. Det så vi også under pandemien, sier Gjertsen til BA.

– Hvordan vil bildet se ut når året er omme?

– Vi har ikke hatt mange konkurser i 2022, så jeg tror det totale antallet skjenkeløyver vil øke noe. På Bergen lufthavn har vi fått en fire-fem utmeldelser siden nyttår, men jeg regner med at andre selskaper vil søke om å overta, sier han.

Kontor for skjenkesaker følger skjenkeforskriftene i Bergen som gjelder frem til 2024. Nye saker må opp til avgjørelse i byrådet.

Ricks-sjefen: Tapte mye penger

Tom Greni er sjef for Rickshuset, Bergens største enkeltstående utelivsaktør. Under pandemien opptrådte han og andre utelivstopper jevnlig i BA-spaltene og advarte mot konkursfaren i utelivsbransjen som følge av regjeringens strenge koronatiltak.

Åtte måneder etter at de siste tiltakene forsvant (februar, red.anm.) sier han dette:

– I 2020 tapte stort sett alle barer og utesteder mye penger. Ricks tapte også mye penger, men i 2021 klarte vi å få et lite overskudd. Årsaken er at vi var godt forberedt da landet åpnet opp. Vi hadde en god sommer som kompenserte for en dårlig vinter. Samlet sett endte vi i tap i løpet av de to pandemiårene, men det ble ingen katastrofe, sier Greni.

Rett før jul i fjor omtalte BA fire utelivskonkurser i sentrum: Nedre Nygaard, TempoTempo, Oscars Snakk Bar og restauranten Munken Bistro som stengte dørene. Men noe skred kom aldri.

– Konkursfaren ikke over

– Hvorfor tror du antallet skjenkebevillinger i Bergen har økt siden pandemiårene?

– Tendensen er at det åpner mange småsteder. Samtidig utvider sentrum seg i alle retninger, på Nordnes, i Sandviken og i Solheimsviken.

– Hva tenker du om konkursbølgen som aldri kom?

– Det var spådd til å begynne med, særlig for dem som utsatte betaling av avgifter og moms, men støtteordningene hjalp. Det beløp seg jo til en del milliarder for landet etter stadig nye nedstengninger. Det er ikke sikkert at konkursbølgen er over. Nå er ting tilbake til normalen, der vi var i 2019. Det var en fin august og september, men høsten har vært trist, sier Tom Greni.

– En smertegrense

Håkon Pettersen er gruppeleder i Bergen Kristelig Folkeparti (KrF):

– Burde man ha et tak på antall løyver i Bergen?

– Det er definitivt noe som bør vurderes, selv om vi også bør følge med på det totale konsumet. Dersom antallet løyver blir så høyt at det går ut over bergenseres trivsel og trygghet i sentrum, bør vi definitivt trykke på stoppknappen, sier Pettersen.

KrF er opptatt av at skjenkepolitikken skal ta hensyn til mer enn bare næringsinteressene.

– Serveringsbransjen er en stor næringsaktør i Bergen, og det er selvsagt bra at bransjen har kommet seg helskinnet gjennom pandemien. Men sentrum skal være trygt, og de negative skadevirkningene av alkohol skal begrenses. Dette må gjøres med hyppige kontroller, tett dialog med politiet og grundige sosialfaglige vurderinger før et løyve innvilges.

– Hvor mye uteliv kan sentrum tåle, kontra butikker og annet byliv?

– Det går absolutt en smertegrense. Sentrum må være trygt, tilgjengelig og attraktivt for barnefamiliene, derfor må tilgangen på alkohol reguleres og vi må verne om de alkoholfrie sonene, mener KrF-lederen.

Det går en smertegrense for hvor mange nattklubber vi kan ha i sentrum.

Steinar Kristoffersen, Bergen Sentrum AS

Sentrum er ikke død

Ferske forbrukertall fra DNB viser at Bergen sentrum slett ikke er død. 39 prosent av bergensernes bankkortbruk skjer i sentrumskjernen (Bergenhus og Årstad bydeler).

  • De som er bosatt i bykjernen handler mest der (77 prosent av kortbruken).
  • Varehandel (+10 prosent) og kjøp av mat og drikke (+3 prosent) har økt mest i år sammenlignet med 2019.
  • Bergensernes pengebruk på fritid og underholdning (-9 prosent) og servering (-9 prosent) ligger lavere, men er på vei opp igjen etter to tøffe koronaår.

Overrasket

– Oj, er det 450 utesteder med skjenkeløyve i Bergen? Det høres mye ut med tanke på innbyggertallet, sier venninnene Monica Stoknes og Hanne Thuen.

De er ute på restauranten Pingvinen for å ta seg en middag før de skal videre på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

– Jeg bor i Mathopen og bestiller heller takeaway og drikker vin hjemme med naboen, humrer 44-årige Stoknes.

– Jeg spiser ute tre-fire ganger i måneden. Det er viktig med et bredt spekter av tilbud. Vi går heller ut på torsdag eller fredag, enn sent på en lørdag. Da er det ungdommen som styrer byen og vi føler oss litt gamle. I dag er det mandag, derfor blir det bare cola til maten, sier Thuen.

Balansegang

Steinar Kristoffersen, daglig leder i Bergen Sentrum AS, har merket seg at balansen mellom butikker og skjenkesteder har forskjøvet seg de senere årene.

– Flere butikker blir konvertert til serveringsareal. Det går en smertegrense for hvor mange nattklubber vi kan ha i sentrum, da går det ut over bylivet på dagtid. Politikerne bestemmer antall skjenkeløyver og har stor innflytelse på hvilken by vi skal ha: En utvannet og strukket bykjerne, eller en kompakt og pulserende by, sier Kristoffersen.