Våre fremste folkevalgte har et tungt forklaringsproblem hengende over seg. Strømprisene.

Stortingsrepresentant Eigil Knutsen prøver i BA tirsdag 2. august å fortelle oss at folket har det bra og vil få det enda bedre i 2023. Han svarte på innlegget til BA-skribent Finn Bjørn Tønder som punkterte politikernes floskler om strøm, markedskrefter, krigen og bedre tider folk flest.

Knutsen mener at vi alle får det bedre med "Jonas & Trygve" fremst i fylkingen og vi krysser fingrene for at lederen av Stortingets finanskomité har regnet rett. Men det er mildt sagt urovekkende at en så innsiktsfull politiker totalt overhører nødropene fra små og mellomstore bedrifter i landets to dyreste strømsoner.

Folk flest er arbeidstakere og kjøper bolig, bil og mat ut fra en antakelse om at de er lønnsmottakere også neste år. Brillestøtte og gratis første år i SFO monner lite når arbeidsinntekten uteblir.

Vi er passe lei alle forklaringer om høye gasspriser i Tyskland og manglende overføringskapasitet innenlands. Folk i Bergen og omland vil vite når vi kan få strøm til priser i nærheten av hva man betaler nordpå. Noen av landets største kraftverk ligger i vår sone, altså den med høyest strømpris.

Folket vil vite presist hva som planlegges av nye kraftlinjer. Og hva er bremseklossene som forsinker rask og effektiv oppgradering av overføringskapasiteten?

Statnett er eid av staten og giganten soper inn penger i krisetider hjemme og ute. Men er de store systemene så rigide at Statnett ikke kan slenge i bordet de nødvendige milliarder til nye kraftlinjer i for eksempel BKK’s revir? Og er konsesjonsbehandlingen for fremføring av kraftlinjer overmoden for revisjon?

Og hvor langt er våre fremste folkevalgte kommet i diskusjonene rundt utenlandskablene? Det snakkes og det utredes, ifølge ansvarlig statsråd og hans hjelpere. Vi begynner å tro at den ubehagelige sannhet er at Norge har levert så dårlig politisk håndverk at det er inngått avtaler som ikke kan reforhandles i overskuelig fremtid.

Vanlige folk spør fordi man er redd for at jobben kan ryke og familieøkonomien kollapse. Stor takk til de styrende for subsidiene, men subsidier koster og kan fjernes like fort som de kom.

Vanlige folk, innbyggerne i vannkraftlandet Norge, var regjeringens hjertebarn i valgkampen for et år siden. Men nå vil vi ikke lenger godta at strøm er en handelsvare prisgitt markedskreftene. Det er på tide å stenge kraftmeglernes lekegrind og utvise politisk handlekraft.