Arbeidstilsynet har som oppgave å sikre gode arbeidsforhold, forebygge skader, sykdom og uønskede hendelser i norske bedrifter.
Nå iverksetter etaten et omdiskutert sparetiltak blant sine egne ansatte.
Åpent kontorlandskap kan gi høyere risiko for arbeidsrelaterte helseplager, mistrivsel og sykefravær, viser forskning fra STAMI.
Får mindre plass
Så mye skal kontorene til Arbeidstilsynet krympes, viser dokumenter som BA har fått tilgang til:
- Kontorer med 10–30 ansatte: Kuttes til 23–25 kvadratmeter per ansatt.
- Kontorer med 30–50 ansatte, eller flere: Kuttes til 18–20 kvadratmeter per ansatt.
- Kontorer med under 10 ansatte: Beholder samme areal som i dag.
I dag har hver medarbeider i etaten inntil 32 kvadratmeter å boltre seg på, inkludert fellesarealer og personalrom.
Arbeidstilsynet betaler litt over 100.000 kroner årlig i eiendomskostnader per ansatt. Målet er å spare rundt ti millioner kroner på landsplan, etter hva BA erfarer.
Nye arbeidsformer
Bergen har 56 medarbeidere på tre ulike kontorsteder. To av kontorene, med totalt 44 medarbeidere, skal nå samlokaliseres.
– Jeg har forståelse for prosessen, og at den vekker engasjement internt. Akkurat nå har vi areal som i liten grad blir benyttet. Vi har mange arbeidstakere som er ute på tilsyn og medarbeidere har mulighet til å velge hjemmekontor, sier seksjonsleder Marita Scott.
Åpent kontorlandskap – pluss og minus
Fordeler med åpent kontorlandskap:
- Lavere leiekostnader.
- Mer sosial kontakt.
- Økt kreativitet og trivsel.
Ulemper med åpent landskap:
- Mer stress.
- Mindre produktivitet.
- Forstyrrelser gjør det mer krevende og demotiverende å arbeide.
- Økt bruk av hjemmekontor for ansatte som er følsomme for støy og/eller trenger ro og konsentrasjon.
- Dårligere helse gir økt sykefravær.
- Mer virussmitte når man sitter sammen kan gi økt sykefravær.
- Noen synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling.
Generelle huskeregler:
- Arbeidstakere har ulik toleranse for støy, temperatur og avskjerming.
- Hver arbeidsplass skal ha gode synsforhold, dagslys og utsyn.
- Gulvarealet skal gi plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser.
- Velg kontorløsning basert på hvilke oppgaver som skal utføres og hvem som skal utføre dem.
Kilder: Compendia.no/Idebanken/Stami
Hun opplyser at arbeidsformen i etaten har endret seg etter pandemien. Flere møter gjennomføres digitalt, og man trenger færre store møterom.
– Men det er klart: Våre arbeidsoppgaver gjør at cellekontor er å foretrekke. Denne diskusjonen skal vi nå ta, og vi må være kreative og løsningsorienterte.
Marita Scott har i dag enekontor med panoramautsyn mot Byparken. Hvor Arbeidstilsynet skal flytte til, er ennå ikke klart.
– Det skal mye til å få en bedre beliggenhet enn vi har i dag, sier hun.
– Tidlig i prosessen
Vigdis Johnsen er avdelingsdirektør for IT og administrasjon i Arbeidstilsynet sentralt. Hun forteller at krympeprosessen er en del av Kommunal- og moderningsdepartementet sin strategi for bygg og eiendom.
– Vi er fremdeles tidlig i prosessen med å finne nye kontorlokaler i Bergen. Vi vurderer og evaluerer de ulike lokalene som blir tilbudt. Hvilke følger denne endringen får for den enkelte medarbeider er derfor ikke klart, sier hun til BA.
– Hvilken effekt håper man å oppnå, ved siden av reduserte leiekostnader?
– Som offentlig etat skal Arbeidstilsynet, på lik linje med andre offentlige etater, ha en effektiv bruk av kontorlokaler. Målet vårt er å ha lokaler som passer de konkrete arbeidsoppgavene og menneskene som arbeider på de ulike kontorene våre. Vi ønsker å øke fleksibiliteten og skape gode møteplasser, sier Johnsen.
Direktøren sier at Arbeidstilsynet er opptatt av å kartlegge ulike risikofaktorer, som kontorkrympingen kan føre til.
– Målet er å finne de beste løsningene for medarbeiderne. Selv om denne risikovurderingen ikke er ferdig, har tidligere kartlegginger vist behov for høyest mulig andel cellekontor og at det innføres ulike tiltak for å dempe visuell og auditiv støy.
Slik ble han best i verden: – Hvorfor skal man alltid sette seg realistiske målsettinger?
Nav-tillitsvalgt: – Kan gi problemer
Bjørn Arne Øvrebø er hovedtillitsvalgt for Norsk psykologforening i den statlige delen av Nav, som har gjennomført en lignende prosess.
Han påpeker en rekke utfordringer med kontorkrymping.
– Støy og forstyrrelser er underkjent som problem, og et tema som det omtrent ikke tas hensyn til i planlegging av åpne eller delvis åpne løsninger. Konsekvensen kan bli alvorlige for de virksomhetene som driver mye med konsentrasjonskrevende arbeid, slik som saksbehandling, sier Øvrebø til BA.
Slitasjen kan føre til at produktiviteten faller mye over tid – og uten at man klarer å påvise en klar årsak.
– Det kan føre til et enda sterkere press på kortsiktige og lett dokumenterbare tiltak, som å spare areal eller reisekostnader.
Åpne kontorløsninger kan virke økonomisk gunstige, gi økt fleksibilitet og arealeffektivitet. Men skinnet bedrar, mener den Nav-tillitsvalgte.
– Ledere kan her hente ut en rask gevinst, men som kan påføre organisasjonen store problemer som ikke fremkommer direkte noe sted med det første, sier den Nav-tillitsvalgte psykologen.
Veteran har forståelse
På ett av nabokontorene i Gulatings plass 1 sitter seniorinspektør Bente Kristin Englund, som har jobbet i Arbeidstilsynet i 26 år.
– Her satt vi tidligere to personer, men nå er jeg alene. Lokalene våre kunne vært bedre utnyttet. Jeg har forståelse for at offentlige etater skal ta ansvar og være kostnadseffektive. Som ansatt vil jeg selvsagt ha mest mulig plass, men det er som med boligmarkedet: Du har lyst på en enebolig til syv millioner, men du må kanskje nøye deg med den til tre, sier Englund.
Tolv kolleger, som holder til i Skatteetaten sine lokaler i Bergen, blir ikke berørt av endringene.
Tillitsvalgte for de ansatte bekrefter at det pågår en intern diskusjon, men ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere saken.
Slik får de ansatte medvirke
Arbeidstilsynet opplyser at etaten blant annet gjør dette for å sikre en trygg kontorprosess:
- Gjennomfører jevnlige møter for å gi informasjon og få innspill.
- Medarbeidere har mulighet til å medvirke til gjennom drøftinger og forhandlinger i henhold til hovedavtalen.
- Medarbeiderne oppfordres til å melde ifra om individuelle og felles behov.
De arbeidsmiljømessige konsekvensene blir behandlet sentralt i Arbeidstilsynets arbeidsmiljøutvalg.
Kilde: Arbeidstilsynet
Pusser opp 100 år gammel bygård: – Strandgaten er slett ikke død
