Gå til sidens hovedinnhold

Arthur Knudsen er død

Fagforeningsmannen, politikeren, aktivisten, radikaleren og typografen Arthur Knudsen døde sist helg, bare 64 år gammel.

Han ga aldri opp drømmen om og kampen for et bedre samfunn, en annen fordelingspolitikk, en ny måte å innrette verden på.

Jeg møtte Arthur Knudsen på grafisk linje, Bergen yrkesskole, helt i begynnelsen av 1980-tallet.

Siden var vi venner. Siden var vi kamerater.

Man kunne ikke annet enn å like den radikale, lekne, arrogante og kunnskapsrike karen. Som privilegert grafiker på Bergens Tidende, hadde han vært med å kjempe frem ordninger i byens borgerlige avis, som mange av oss andre bare kunne drømme om.

Men det betydde slett ikke at Arthuren ga seg eller slo seg til ro i en selvtilfreds velstand frembåret av BTs mange og dyre annonsesider.

Nei da, Arthuren var alltid på vei. Han ville alltid videre. Det var alltid en kamp å kjempe.

Også internasjonalt. Murdoch is bad news og barna til streikende gruvearbeidere fikk ferieopphold på feriehjemmet på Kvalvågneset. Ingen var uenige, men Arthur brente for slike saker.

Noe av det som særpreget Arthur Knudsen hele livet var den vennlige, muntre, men likevel fandenivoldske autoritetsforakten.

Det er ikke få arbeidsgivere, det er ikke få BT-direktører og redaktører som har fått kjenne stinget i Arthur Knudsens kommentarer. Men han klarte, på et eller annet vis å gjøre det på en slik måte at stemningen løste seg opp i latter uansett. Som oftest.

Arthur Knudsen opplevde også sin del av tunge stunder i livet. Men han lot ikke mismot og motbakke prege ham.

Jeg hørte om både meningsmotsetninger og tunge tak mellom partene på BT, eller internt i klubb og forening, men neste gang jeg traff ham, var han like blid, like sleivete og like likandes.

Den siste arbeidsdagens hans på BT traff jeg ham tilfeldigvis. Vi var en liten delegasjon fra Telemark som var i Bergen og beskuet det nye mediehuset.

Arthur var i fyr og flamme. Igjen. Slett ikke av mediehuset, men av AFP. Avtalefestet pensjon.

Arbeidsmiljøet, det radikale miljøet, det grafiske miljøet i Bergen er blitt fattigere nå.

Det merkes at Arthur er borte.

Men sakene han kjempet for, hele livet, er ikke borte.

Rettferdighet, fordeling, antirasisme og internasjonal solidaritet var kampsaker for Arthur Knudsen.

Vi har alle et ansvar for å kjempe den kampen videre.

Hvil i fred, kamerat.

Kommentarer til denne saken