Mangelen på fastleger har i årevis vært en stor utfordring for distriktskommunene. Noe nyere er det at legemangelen også rammer byområdene. For et år siden skrev BA om fastlegekrisen i Bergen. Nylig kom kommunen med oppdatert informasjon. 21. februar hadde fastlegene i Bergen 360 ledige plasser. Tallet viser egentlig bare at det fortsatt er fastlegekrise i Bergen.

Tanken bak fastlegeordningen var god da den ble innført i 2001. Initiativtakeren var selveste røykelovens far, daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF), og bakgrunnen var legemangel. Forslaget ble vedtatt med et knapt flertall i Stortinget. Skeptikerne hadde liten tro på at man vil få nok leger til at reformen kunne gjennomføres.

Skeptikerne har fått mye rett. Mangel på leger har vært en tilbakevendende utfordring de siste 20 årene. Det er nedslående å registrere at man etter to tiår har en mer krevende situasjon enn noen gang. Men myndighetene kan langt på vei takke seg selv for dagens situasjon. Tiltakene som er gjort og som har hatt virkning for fastlegene har ofte gått i feil retning.

Ett eksempel er Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012. Denne reformen skulle bedre samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Resultatet ble merarbeid for fastlegene, som fikk flere og mer krevende oppgaver med å følge opp pasienter som ble regnet som ferdigbehandlet på sykehusene, men som hadde store behov for oppfølging.

Også andre reformer og regelendringer har gitt merarbeid for fastlegene. For eksempel sendte nye fraværsregler på skolene horder av skoleelever til fastlegen for ikke å miste standpunktkarakteren på grunn av sykefravær. Fastlegene har også fått ansvar for en langt rekke annen dokumentasjon og oppfølging av sykefravær.

Regjeringen har nå bebudet en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. Den kommer etter at ordningen i fjor ble evaluert. Bergen kommune mener imidlertid at situasjonen er så vanskelig at de ikke vil vente på meldingen. Nå innfører de flere tiltak for å bedre situasjonen. Blant annet opprettes det to nye fastlegekontorer der legene blir ansatt av kommunen og det blir etablert en egen enhet for fastlegeordningen, en enhet som ifølge kommunen skal ha ansvar for «oppfølgingen av oppfølgingen av kommunale fastlegekontorer».

At kommunen tar grep er selvsagt bra. Om det er tilstrekkelig, gjenstår derimot å se. I alle de 20 årene fastlegeordningen har eksistert, har problemet vært der. Nå er det på høy tid å innføre tiltak som virker.