Både byrådet og Statens vegvesen kan være firkantet, og forsinke selv den mest fornuftige veiløsning.

Det handler nå både om E39 fra Vågsbotn til Nordhordlandsbroen, og om en ringvei øst i Bergen (fra Arna til Vågsbotn). Det er en svært god grunn til å se på dette som to helt adskilte prosjekt. Om ikke kommer ringveien til å forsinke E39 utover til Klauvaneset enda mer.

Statens vegvesen har i praksis langt på vei parkert ringveien ved å forslå at den i stor grad skal flyttes opp i dagen og legges på dyrket mark. Man begrunner dette med at politikerne har bestemt at det må bygges billigere. Det må nå snart være helt uakseptabelt å bygge ned store områder med matjord. Både av hensyn til de som driver jordbruk her, og til matproduksjon og miljø generelt.

Når det gjelder veien fra Vågsbotn og videre nordover, så bør derimot byrådet i Bergen lytte til veivesenet. Byrådet har her også sørget for å havne på kollisjonskurs med Alver, en kommune som vil ha minst like stor nytte av bedre vei mellom Vågsbotn og Nordhordlandsbroen.

Prosjektet kjørte seg fast da byrådet vedtok at to av feltene på den nye veien skal låses for kollektivtransport. Jo da, man må gjerne jobbe for at færre kjører egen bil og at flere reiser kollektivt, men tvang er ingen god løsning. Spesielt ikke om bilister i el-bil fortsatt kan kjøre nesten gratis inn til byen.

Det kan skje mye før veien står ferdig. Hvem vet? Selv MDG kan komme til å endre syn og gå inn for at alle «blikkbokser» må betale bompenger. Det kan også være at bompenge-systemet blir skrotet og at det heller innføres veiprisning. Ja, det kan til og med være at noen flere politikere oppdager at my mer av kollektivtransporten mellom Knarvik og Bergen løses aller best med båt. Også av hensyn til klima og miljø.

Det aller enkleste argumentet mot å låse halvparten av kapasiteten på den nye veien, er at man uansett kan gjøre det senere. Om det skulle vise seg fornuftig og nødvendig. Politikere som allerede har bidratt til å forsinke prosjektet bør nå snart vise litt ekstra smidighet.