TV-kanalen TV 2 kunne onsdag dokumentere hvordan avisen VG skal ha fabrikkert et sitat. Ved å legge ord i munnen på den unge kvinnen som «danset» med Ap-politiker Trond Giske på en bar i Oslo, ble en falsk nyhet skapt.

Denne presseetiske forbrytelsen får stadig mer alvorlige konsekvenser. Det minst alvorlige var tross alt at saken grep rett inn i nominasjonsprosessen i Trøndelag Arbeiderparti. Mer alvorlig er det at tilliten til landets største og mektigste avis står ribbet tilbake. Det svekker ikke bare VG, men alle redaktørstyrte medier i en tid hvor vi alle trenger det minst.

Skandalen er ikke først og fremst at journalisten jukset. Hadde hans overtramp blitt korrekt håndtert ville dette vært en personalsak, i ytterste konsekvens. Skylden for det monumentale tillitsbruddet er hvordan den redaksjonelle toppledelsen i VG har håndtert saken.

Selv om redaksjonsledelsen, med sjefredaktør Gard Steiro i spissen, visste at nyheten de brakte var feilaktig og bygget på det som synes å være oppdiktede sitater, tok det en måned før de endret sitatet.

Det virker som om sjefredaktør Steiro og resten av den redaksjonelle ledelse er blitt presset fra skanse til skanse.

Først da det ble kjent for hele landet at avisen hadde utnyttet en ung og helt uerfaren kilde, kom innrømmelsene fra VG. Avisen har oppført seg til forveksling som en «metoo»-sak: En overgriper med mye makt som først blånekter, deretter innrømmer litt og litt før kortene må tvinges på bordet etter hvert som nye momenter blir kjent.

Torsdag ble det kjent at også andre av VGs kilder har følt seg misbrukt av journalisten. Avisens ledelse satt i krisemøter og gransker etter eget utsagn sakene, som de tar «meget alvorlig.» Merkelig nok er det redaksjonsledelsen selv som skal granske sakene.

Det er altså VGs redaktører som selv skal finne svar på hvorfor VGs redaktører med viten og vilje publiserte falske sitater. Dette vitner om en selvinnsikt blottet for forståelse av egen rolle. Det kjenner vi igjen fra mange «metoo»-historier.

Selvsagt må alle sakene granskes av Pressens Faglige Utvalg, uten omsvøp for VGs redaktørers eller avisens interesser. Det er åpenbart at VG-skandalen bør få konsekvenser for flere enn journalisten.

Styrelederen i VG, og mangeårig sjefredaktør i samme avis, sa i et intervju kort tid etter skandalen var et faktum, at tilliten til VGs sjefredaktør var uforandret. Fordi Steiro har «levert de beste økonomiske resultatene i norsk presse og noe av den aller beste journalistikken» ...