Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For ti år siden beskrev det kjente tidsskriftet «The Lancet» klimaendringene som den største trusselen mot global helse i vårt århundre. Siden da har situasjonen blitt mer kritisk. Å bekjempe klimaendringene er en av de viktigste folkehelseoppgavene i vår tid.
Med raske og effektive inngrep for å redusere produksjon og bruk av fossile brennstoff er det fortsatt mulig, men svært krevende, å begrense global oppvarming til mindre enn 2 °C. Verden er nå på kurs mot en global oppvarming som innen 2100 kan bli på mer enn 3 °C. Med en slik utvikling vil livstruende hetebølger ramme opp til en tredel av verdens befolkning. Flere tett befolkede områder i Sør-Asia vil bli utsatt for hete som kan være dødelig for friske mennesker som ikke har tilgang til kunstig avkjøling. Dødsfall på grunn av hetebølger er forventet å øke sterkt også i Europa. Allerede for perioden 2011–40 er det beregnet at heterelaterte dødsfall kan bli rundt ti ganger så hyppig som for perioden 1981–2010.
En oppvarming på nærmere 3 °C vil føre til en sterk reduksjon av den globale matproduksjonen. Fattigdom og sult vil øke, og lokal og internasjonal migrasjon vil nå et omfang vi aldri før har opplevd. Tørken som forventes i Sør-Europa, Sør-Afrika og det vestlige Sahel samt omfattende flommer i Asia vil, sammen med økt migrasjon, føre til stor risiko for politisk uro og konflikter. Infeksjonssykdommer som spres av insekter forventes også å øke. Det blir umulig å oppfylle mange av FNs mål for bærekraftig utvikling. Pågående klimaendringer vil ramme alle, men verdens fattige først og kraftigst. Det er et urettferdighetens paradoks at de som har bidratt minst til problemet, lider mest.
Ungdommens klimastreik
Uten adskillig mer effektive tiltak mot klimaendringene enn det som skjer i dag, vil konsekvensene for liv og helse bli mer alvorlige enn noe annet som har rammet menneskeheten på flere tusen år. Det er stor risiko for at den store forbedringen av helsesituasjonen vi har sett de siste årene i store deler av verden, vil bli snudd til en helsekatastrofe.
Hvis et dødelig virus var i ferd med å spre seg verden rundt, ville en samlet medisinsk ekspertise i Norge og andre land blitt mobilisert for å stoppe alle som med viten og vilje bidro til en slik spredning. Å spre «klimaviruset» i form av høye klimagassutslipp er derimot fullt lovlig og akseptert av mange av dagens politikere, i Norge og internasjonalt. Selv om vi vet at «klimaviruset» blir værende i atmosfæren og kommer til å skade mennesker og annet liv i mange hundre år fremover.
Situasjonen krever et klimaopprør, og vi støtter kravene fra skolestreikende ungdom som kjemper for sin fremtid.
For å redusere risikoen for svært alvorlige helseskader, er det nødvendig med raske og store kutt i klimagassutslipp og utfasing av produksjon av fossile brennstoff, også norsk olje og gass. Mange i dagens politiske ledelse har dessverre ikke tatt dette innover seg. Vi har en statsminister som uttaler at den som skal slukke lyset på norsk sokkel, ennå ikke er født.
Ungdom skolestreiker verden rundt og krever at vi tar ansvar. I Norge samlet Natur og Ungdom over 50.000 streikende ungdommer til demonstrasjon i vår. Yrkesaktive voksne som støtter ungdommenes krav, arrangerer politisk streik onsdag 12. juni. «Klimabrølet» planlegger store demonstrasjoner i Oslo og andre norske byer før valget. Extinction Rebellion har hatt stor påvirkningskraft i England gjennom sivile ulydighetsaksjoner, og har hatt sine første aksjoner i Norge. 25 norske ledere fra forsknings- og kultursektoren krever politisk handling på et annet nivå enn det vi i dag ser.
Elevene streiker: – Politikerne har ikke gjort noe siden sist
Sammen med flere andre organisasjoner lanserte Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon nylig et opprop der det kreves stans i all oljeleting og større investeringer i fornybar energi og bærekraftige løsninger. Mange, både klimaforskere, leger og andre engasjerte enkeltpersoner fra ulike grupper i befolkningen står bak oppropet.
Ved FNs klimatoppmøte i desember 2018 gjorde sterke appeller fra Sir David Attenborough og Greta Thunberg inntrykk. Attenborough levnet ingen tvil om alvorligheten i dagens situasjon: «Leaders of the world, you must lead. The continuation of our civilisations and the natural world upon which we depend is in your hands.» Greta Thunberg kritiserer verdenssamfunnet for 30 år med snakk og tiltak som ikke har virket. Bare effektiv klimahandling kan gi håp: «So, instead of looking for hope, look for action. Then, and only then, hope will come.»
(Fortsetter under bildet)
Klimakrisen er en eksistensiell trussel mot mennesker og annet liv på jorden. Det er behov for sterkere mobilisering i kampen mot økonomiske og politiske krefter som fortsatt støtter produksjon og forbruk av fossile brennstoff på et nivå som fører til irreversible og meget alvorlige skader på mennesker og natur.
Situasjonen krever et klimaopprør, og vi støtter kravene fra skolestreikende ungdom som kjemper for sin fremtid. Mye kan oppnås om stadig flere, drevet av en handlingens optimisme, gjør som Thunberg: Snakker sant om klimakrisen og hva som må gjøres, og lever som vi lærer.
Innlegget er en omarbeidet versjon av en kronikk publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og Morgenbladet.