Gå til sidens hovedinnhold

Barn og unge sliter: – Har aldri opplevd så stor pågang

40 prosent flere barn og unge henvises til psykisk helsevern. Nå utvider klinikken tilbudet og tilføres millioner.

– Vi har aldri opplevd så stor pågang, sier direktør Liv Kleve ved for Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge (PBU).

Klinikken gir spesialisert helsetilbud til barn og unge (0-18 år) med psykiske vansker, og de pårørende. De utreder og behandler angst, adferdsvansker, utviklingsforstyrrelser, AD/HD, depresjon, tvangslidelser, autisme, selvmordsfare, psykose, spiseforstyrrelser eller skolevegring.

Kan ikke knipse bort virkningene

Nå opplever de større pågang enn noensinne.

Klinikken har en kriseplan frem til sommeren.

– Men det er klart at virkningen av pandemien ikke er noe man bare kan knipse bort. Derfor er det nødvendig med tiltak i lang tid også etter at landet er åpnet opp igjen, sier Kleve.

Hun sier antall mottatte henvisninger har økt med over 25 prosent på nyåret.

– Økningen startet i høst, fra oktober til desember økte henvisninger med 20 prosent sammenlignet med samme periode året før. Nå ser det ut som om utviklingen bare fortsetter, sier Kleve.

Klinikken har syv barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i ulike kommuner, to spesialiserte poliklinikker og tre sengeposter.

Helt ned i tolv år

– Vår kapasitet utfordres både fordi vi nå får økt pågang, men også fordi barn og unge kommer til oss sykere enn tidligere, blant annet med alvorlig anoreksi. Det tar opp til ett år å behandle disse.

Klinikken har barn helt ned i tolvårsalderen som har pådratt seg anoreksi. Det bekymrer direktøren.

– Anoreksi er fortsatt en av de vanskeligste psykiske lidelsene å håndtere, med svake behandlingsresultater og høy dødsrate, sier Kleve.

– For å hindre at sykdommen utvikler seg er det svært viktig at vi kommer inn så tidlig som mulig, understreker hun.

Klinikkdirektøren sier barn og unge som betaler en svært høy prisen av nedstengningen.

– For barn og unge som allerede har utfordringer med vanskelig hjemmesituasjon, kan resultatet av å være hjemme, med få sosiale aktiviteter, kontaktflater og faste rammer i livet sitt, være svært krevende sier hun.

– Det blir ikke bedre av at mor og far også kan ha det vanskelig, legger hun til.

Burde planlagt bedre

Hun sier det nå er viktig å dimensjonere opp tjenestene og sette inn flere tiltak.

– Vi er glade for at vi har fått tilsagn fra Helse Bergen slik at vi nå kan ansette flere. Det blir en til to nye stillinger i alle seksjoner. Det gjør at vi kan klare å rigge oss til, sier klinikkdirektøren.

– Hvordan synes du myndighetene har håndtert nedstengingen med tanke på barn og unge?

– Jeg forstår at dette har vært vanskelig, men det er jo en varslet situasjonen vi er inne i. I etterpåklokskapens klare lys er det klart at vi burde være mer observante og planlagt bedre og mer langsiktig. Jeg mistenker at myndighetene trodde at dette skulle være kortvarig, og kanskje være over i løpet av sommeren i fjor, og at det var det de planla for, sier Kleve.

Nå mener hun det er viktig å planlegge for å håndtere ettervirkningene av pandemien.

– Da må det ikke settes av for lite ressurser. Vi må ikke komme dit at vi om to år oppsummerer at vi skulle satt av mer, sier Liv Kleve.

Svært alvorlige

Konsulentfirmaet Deloitte har utarbeidet en rapport om barnevernstjenestene i Bergen under pandemien.

Der går det frem at flere av meldingene som kom inn har vært av større alvorlighetsgrad enn før pandemien.

«Flere ansatte forteller at deres tjeneste har mottatt flere svært alvorlige voldssaker den siste tiden og at det er større grunn til alvorlig bekymring i meldingene som kommer inn nå enn tidligere», heter det.

Ifølge rapporten mottok barnevernstjenesten 243 bekymringsmeldinger i 2020 om barn som er utsatt for fysisk mishandling (vold/overgrep).

Det er en økning på syv meldinger fra året før pandemien.

For barn under to år ble det meldt inn åtte saker av denne typen i 2020, tre flere enn året før.

Som klinikkdirektør Liv Kleve i PBU, sier rapporten at kommunen ikke var tilstrekkelig forberedt til å håndtere pandemien.

Rapporten, som er en av flere om kommunale tjenester under pandemien, viser også at viktige samarbeidsaktører for barnevernstjenestene rundt utsatte barn og unge ikke har vært like tilgjengelige under pandemien.

Kom uventet

Sosialbyråd Lubna Jaffery medgir at pandemien kom brått og uventet.

– For oss har det vært viktig å holde tjenestene våre rettet mot barn og unge åpne i så stor grad som mulig, sier hun.

– Men rapporten viser også at barnevernstjenesten evnet å snu seg rundt og følge opp barna som var mest utsatt da nedstengningen kom, legger hun til.

– Burde nedstengingen tatt mer hensyn til konsekvensene for barn og unge?

– Forholdsmessigheten mellom den aktuelle tilstanden og konsekvenser av nedstengingen er en pågående diskusjon, sier Jaffery.

Hun legger til at å stenge ned tilbud til de unge var absolutt siste utvei.

– Så har vi lært underveis, og forsøkt så langt det var mulig å holde åpent. Det er viktig for meg å understreke at barnevernstjenesten ikke har vært stengt, sier byråden til BA.

Kommentarer til denne saken