Lederartiklene i BA på julaften i 2020 og 2021 har begge vært preget av sykdom. Begge årene handlet det mye om korona, smittevern og restriksjoner. Ved begge anledningene ytret vi håp om bedring, at vaksinen skulle gi rom for en mer normal hverdag og at pandemi etter hvert ville bli et fjernt minne.

I dag, på tredje forsøk, kan vi konstatere at koronapandemien fortsatt tar plass. Riktig nok er vi nå kommet dit at restriksjonene er borte og kommunens koronatiltak enten er lagt ned eller er i ferd med å bli avviklet. Helsepersonellet på våre sykehus er derimot langt fra ferdig med pandemien. De omgås for eksempel langt flere koronasmittede pasienter i dag enn de gjorde for et år siden. Trøsten er at pasientene etter flere runder med vaksiner ikke lenger er så syke som de var for et og to år siden.

Korona er dermed ikke særlig sentralt i nyhetsbildet lenger. Men den langvarige pandemien ble ikke etterfulgt av en frisk og harmonisk hverdag, slik håpet var. I stedet ble Europa rammet av en forferdelig krig. Russernes herjinger i nabolandet Ukraina er dramatisk for oss, men selvsagt klart mer dramatisk for dem som opplever det på nært hold. Krigen utløste hjelpegenet hos mange også her i landet. Det hjelper forhåpentligvis noen av dem som feirer jul i langt andre omgivelser en vi – tross alt – gjør her på berget.

Krigen har også bidratt til at andre sider ved vårt samfunn har tatt kritiske vendinger. Allerede før Russland gikk til angrep var energiprisene på vei opp, men angrepet har bidratt til energimangel og forsterket de høye prisene. Utover høsten har strømprisen antatt dimensjoner vi aldri før har sett her i landet. Koronastøtte er byttet ut med strømstøtte. Kombinert med høye drivstoffpriser, økte renter og en inflasjon som øker matvareprisene langt mer enn de aller flestes inntekter, gjør at mange har problemer med å få pengene til å strekke til.

Resultatet har vi lest mye om i mediene de siste månedene. Hjelpeorganisasjoner har møtt en pågang de aldri før har sett. I BA onsdag fortalte Matsentralen, som samler inn overskuddsmat fra matbransjen og videreformidler til 60 organisasjoner fra Stord til Sunnfjord, om en økning på 20 prosent i år. Også andre har startet innsamlinger for å hjelpe dem som har behov.

Andre oppslag tyder derimot på at slett ikke alle har store utfordringer med å møte de skyhøye kostnadene. Tidligere denne uken skrev BA at 50 bergensere får seg ny Porsche til jul. Bilforhandlerne fortalte om en så stor etterspørsel at de har problemer med å levere. Riktignok forklares noe av bildet med en avgiftsendring fra nyttår, men bergensere i kø for ny Porsche indikerer likevel at det finnes penger blant folk.

Det gjør også torsdagens oppslag om rekordhandel ved fire av de største handlesentrene i byen. Selv om en del av pengene som blir brukt sikkert er «overskudd» som ikke kunne brukes under koronarestriksjonene, etterlater det et inntrykk av at skrale tider forsterker forskjellene blant folk.

De mange gode hjelperne fortjener en stor takk. Behovet for deres innsats vil utvilsomt være der også i den nærmeste fremtiden. På litt lengre sikt får vi uansett håpe at det blir mindre behov for slikt hjelpearbeid. Med håp om at det er bedre tider i vente ønsker vi alle våre lesere en riktig god jul!