Gå til sidens hovedinnhold

Man bør ta det rolig én måned etterpå

Artikkelen er over 5 år gammel

I 2005, da Kirsten var 35 år gammel, fant hun ut at hun hadde et løpetalent. Nå gir hun råd før lørdagens Bergen City Marathon.

– Jeg ville holdt meg unna sterk mat, som for eksempel indisk. Da kan man få problemer med magen underveis. Det er ikke noe å løpe på, konstaterer langdistanseløper Kirsten Marathon Melkevik.

– Perfekt løpevær

Bergen City Marathon, som går av stabelen lørdag, har allerede slått deltakerrekord. Det er meldt nedbør, men Melkevik mener dét er det perfekte løpeværet.

– Så lenge man slipper vind, og kler seg riktig, helst med «super», så er det supert!

Kirsten forteller at nedbøren gjør det lettere for pollenallergikere og at luften blir friskere. Hun minner om at det er noe man må passe når man er over målstreken:

– Kle av deg alt det våte, og ta på deg noe tørt. Gjerne ull. Husk også at du ikke må stå lenge ute. Man har brukt kroppen såpass mye at da vil du nok bli syk, sier Kirsten.

Hvile er viktig

Fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen, Espen Tønnessen, forteller at det viktigste man kan gjøre før et slikt løp, er å forberede seg.

– Hvis du løper maraton uten å ha trent, kan du få store skader som gjør at du ikke kan trene på en god stund.

Tønnessen forteller at kroppen skal tåle mellom 20.000 og 30.000 slag mot hver fot, som gjør at muskulaturen i etterkant blir ødelagt.

– Det de fleste gjør feil, er at de starter for hardt. Det er mye bedre å starte for rolig, og så heller øke tempoet etter hvert.

Kirsten Marathon Melkevik sier at også restitusjonstiden er viktig, og at det i hvert fall tar en måned før kroppen har kommet seg etter et maraton.

– Man bruker alle reserver i kroppen, og får slitasje på sener og muskler. Etter en uke vil du kanskje føle deg pigg igjen, men ikke tren kjempehardt i begynnelsen.

Hun anbefaler heller en sykkeltur eller en tur i fjellet.

Sprit opp muskulaturen

Melkevik mener at det viktigste man kan gjøre før et så langt løp, er å samle overskudd. Hvis man på død og liv må ut for å trene, bør man ta en rolig tur på 15 minutter, som inkluderer stigningsløp.

– Det spriter opp muskulaturen litt, slik at den ikke føles helt død, sier hun og legger til at man heller bør kose seg og vente på den store dagen:

– Trening de siste dagene er bortkastet.

Ofte blir Kirsten spurt om hva man bør spise dagen i før. Hun forteller dem at det man spiser dagen i forveien, er det man har med seg på løpet. Derfor gjelder det å spise langsomme karbohydrater, som ris og pasta.

–Jeg spiser mye pasta før jeg løper maraton, med masse parmesan på toppen, sier hun.

– Håndbrekket oppe

Bergen City Marathon er en hard løype, mener Melkevik.

– Det er en variert løype, med opp- og nedoverbakker, asfalt, grus og brostein.

Hun sier man gjør lurt i å «løpe med håndbrekket oppe». Mot slutten av løypen, som hun kaller de siste ti kilometerne, sier hun at du vil merke slagene dersom du har dundret av gårde siden starten.

– Slutten er relativt slakk, under løpet er det også en del svinger, som gjør at man vil miste fart, sier Kirsten

Den erfarne langdistanseløperen forteller at hun ofte har sett mennesker som stresser med å komme seg langt frem i feltet.

– Mange glemmer kanskje at tiden ikke starter før man har passert startstreken. Men, det er alltid ekstra motiverende å se folk fremfor seg, som du kan greie å ta igjen.

Ingen forskjell

Melkevik sier det er viktig med delmål, og forteller at drikkestasjonene er greit å bruke til nettopp dette:

– Jeg har ofte brukt drikkestasjonene, som det er åtte av. Da kan jeg hele veien telle ned.

Hun forteller også at det er viktig å huske at et maratonløp er likt for en som er topptrent og en som «bare» er mosjonist.

– Alle har det vondt og er slitne mot slutten, sier Kirsten Marathon Melkevik, og anbefaler heller et halvmaratonløp hvis man er usikker og føler seg lite klar for 42.195 meter.

Kommentarer til denne saken