– Strengt tatt er alle eiendommene, utenom de som tilhører Bergen Havn AS, allerede tildelt til kommunen, sier Truyen til BA.

Han er en av landets fremste eksperter på selskapsrett og offentlig eierskap.

Eiendommene som er hjemmelsført på kaien, i form av festeavtaler, er hurtigruteterminalen og cruiseterminalene på Bontelabo.

Men dette gjelder Dokken. En av de store diskusjonene i utviklingen av Bergen, er flyttingen av godshavnen derfra.

Den estimerte kostnaden i havnedirektørens rapport er at en ny godshavn på Ågotnes vil beløpe seg til om lag 1,5 milliarder kroner.

En rapport, og en kostnad, som BA vet skapte reaksjoner i Bergen kommunes administrasjon.

For samtidig, viser det seg, omsetter godsvirksomheten på Dokken for 12 millioner kroner. Altså under en promille av det det havnen mener må investeres i ny godshavn.

Ikke nødvendigvis eiendomssalg som skal finansiere ny havn

Det sier seg dermed selv at selve virksomheten ikke kan finansiere en ny havnebygging på arealene de allerede har kjøpt på Ågotnes for 80 millioner kroner.

Havnen kommer med en mer detaljert rapport som skal legges frem til eierne, der Bergen kommune er størst, før sommeren.

Denne rapporten skal inneholde en businessplan og en finansieringsplan, noe som manglet i den avgåtte havnedirektørens kompendie.

I bunn av den saken ligger det en forståelse fra havnens side at salg av Bergen kommunes verdifulle tomter på Dokken til ymse formål skal finansiere havneutbyggingen på Ågotnes.

Men slik er det altså ikke nødvendigvis, ifølge notatet fra Truyen som BA har fått innsyn i, og tatt opp med ham.

– Betydelig handlingsrom for kommunen

Hvem som eier havnearealet i Bergen er allerede avklart. Alt annet enn det som havnen fester er Bergen kommunes areal, såfremt kommunen følger visse prosedyrer.

På grunn av en lovendring ikke lenger er nødvendig for kommunen å skille mellom hvilke eiendommer som historisk sett har ligget under havnevirksomheten, og hvilke eiendommer som har vært kommunens. Det poengterer Truyen.

I all korthet er handlingsrommet slik: Skal kommunen «erverve» eiendommene på havnen, må havnen få tilstrekkelige midler til å fortsette sin virksomhet.

– Dette gir etter vår mening et betydelig handlingsrom for Bergen kommune, oppsummerer Truyen.

– Siden kommunen bestemmer hva som er tilstrekkelig havnevirksomhet, kan de vel selv også i stor grad bestemme hva som er tilstrekkelige midler?

– Ja, og dette følger av den nye havne- og farvannsloven. Det er den enkelte kommune som selv bestemmer omfanget av egen havnevirksomhet, svarer Truyen på BAs spørsmål.

– Hvilken mulighet har da havnen til å kreve finansiell hjelp til å bygge ut ny havn?

– Utgangspunktet er at et havneselskap må utøve sin havnevirksomhet innen de finansielle rammer som kommunene har bestemt. Det vil si at det blir eierkommunene som må ta stilling til en eventuell utbygging av ny havn, og finansiering av dette.

Det innebærer også at kommunen kan omdisponere alle de 450 millionene de har skutt inn i det nye havneselskapets egenkapital til andre kommunale behov - som skoler, barnehager, sykehjem og annet.

– Så lenge kommunen følger prosedyrene i havneloven, har de stort handlerom til å sette rammen for dette, sier Truyen.

– Vi kan ikke kreve, bare foreslå

Styreleder Geir Kristoffer Vassdal i Bergen Havn AS svarer at et av selskapets vedtekter er å «arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng», og at de jobber ut fra det.

Samtidig er ikke havneselskapet tomt for penger. Eierne skjøt inn 550 millioner kroner da selskapet ble stiftet, og egenkapitalen har vokst til 573 millioner kroner siden.

– Men en flytting av virksomhet vil trolig kreve større kapitalressurser enn det selskapet disponerer, skriver Vassdal i en e-post til BA.

– Dette skyldes at forretningsgrunnlaget må videreutvikles over tid og gjeldsbæreevnen i selskapet er begrenset. Når et tilstrekkelig ferdig bearbeidet grunnlag for flytteprosjektet foreligger, vil eierne bli presentert for et kapitalbehov.

Dette behovet for ekstra penger skal meldes inn til styret nå i slutten av mai, og deretter for eierkommunene.

– Det er selvsagt eierne som ut fra egne vurderinger bestemmer hvordan et slikt forslag skal håndteres. Styret kan ikke kreve, men kun fremsette et forslag. Eierne bestemmer, skriver Vassdal.

– Uheldig at forretningsplanen kommer for sent

BA har tidligere omtalt at Bane Nor på Nygårdstangen skal kunne ta imot 12 ganger mer gods enn det som kommer til Bergen Havn. Mye av godset på tog kommer til landet via storhavnene i Oslo-området.

Men havnen har allerede kjøpt areal på Ågones for å flytte sin godsvirksomhet dit. Kjøpet ble godkjent i generalforsamlingen i Bergen Havn i desember 2020.

Leder av finansutvalget i bystyret, Høyres gruppeleder Harald Victor Hove, sier at deres utgangspunkt hele tiden har vært at business- og finansieringsplan burde ha kommet samtidig med avtalen for kjøp av eiendom på Ågotnes.

– Men byrådet valgte å gjennomføre kjøpet uten at denne forutsetningen var oppfylt. Det er selvsagt uheldig. Men planene, som kommer flere år på overtid, er like fullt strengt nødvendig for bystyret å få på plass for kunne ta stilling til videre ambisjoner for fremtidig havn på Ågotnes, sier Hove.