Dragkampen som nå pågår om fordelingen av havneområdet på Dokken/Jekteviken illustrerer den uansvarlige håndtering som Bergen kommune har vist som eier av Bergen havn. Her er det startet en prosess i feil ende: En begynner med å omdisponere arealene og fatte vedtak om ny bruk lenge før det var tatt beslutning om lokalisering av ny havn og sikret nødvendige områder. Det meste av regningen på 3 milliarder kroner vil bli pålagt godset som blir løftet over kaikanten. Når den nye Sotrabroen og veisystemet står ferdig i 2027.

Kystrederiene, som representerer en betydelig del av fartøyene som seiler i kyst- og nærsjøfart, frykter både utflyttingen av havnevirksomheten og de ekstra kostnader som vil komme. Sammen med fergefri E39 over Bjørnefjorden tegner dette et dystert bilde for konkurranseevnen til sjøbaserte logistikklinjer på Vestlandet.

I utformingen av et bærekraftig transportsystem i det ”grønne skiftet” er integrerte transporter over sjø og land ett av de tiltak som må til om Norge skal innfri klimaforpliktelsene innen 2030. I en slik satsning, som også vil innebære at store volumer gods blir overført fra vei til sjø, er effektive og rimelige havner en forutsetning.

Bergen kommune som eier av Bergen havn kan ikke komme utenom Havne- og farvannsloven (HFL) av 2019 §1 som påpeker havnens samfunnsoppdrag: ”Fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv”.

Den kommunale håndteringen av havnesaken får derimot en kontraproduktiv effekt for interntransport i bergensområdet og derved for klimapolitikk, miljøhensyn og naturvern.

Under forarbeidene til dagens Havne- og farvannslov ble det fra brukernes side påpekt det problematiske at eierskap og styring av havnene skulle forbli under kommunal kontroll når de i realiteten dekker regionale og dels nasjonale oppgaver.

”Vestlandets viktigste knutepunkt” styres av politikere ut fra rimelig snevre perspektiver. I hvert fall ikke etter vårt syn i tråd med samfunnsoppdraget formulert i loven. Derimot vil flyttingen høyst sannsynlig pålegge sjøbåret gods en kjempestor ekstra regning for en ny havn som ingen brukere har bedt om.

Kystrederiene mener at den kommunale befatning med havnen illustrere det urimelige med kommunal havnedrift. Dette er en ordning som ble fastsatt under eneveldet i 1730, basert på full brukerbetaling og som fungerte greit under seil og damp. Mens all annen infrastruktur for transport er statlig styrt og finansiert, er havnene fortsatt kommunale og faller derved utenfor den statlige verktøykassen.

Så langt har Bergen kommune knapt fremstått som noen langsiktig havneeier. I Kystrederiene nærer vi bekymringer på flere områder, og vi utfordrer bystyret på å ta sitt eierskap til havnen på alvor.

Den første er ganske enkelt om Bergen bystyre og lokalpolitikere i det hele vi ha noen interesse av havnevirksomheten når den flyttes ut av syne til Ågotnes?

Det andre går på havnens evne til å være konkurransedyktig i transportmarkedet, spesielt i fasen når havnevirksomheten skal flyttes. At flyttingen fører til en svekket posisjon for havnen, mindre godsomslag og mer veitrafikk? Og vil Bergen kommune som havneeier være interessert i å ta de nødvendige skritt for å styrke havnen i en slik situasjon, for eksempel ved sjøbaserte tilbringersystemer med elektriske fartøyer til Hardanger, Nordhordland og Sogn? Og vil en lokal terminal f eks i Jekteviken fortsatt betjene sentrale brukere?

Og det tredje går på kostnadene ved bruk av den nye havnen. Det vil til en viss grad avspeile hvilken betaling Bergen Havn vil får for arealene som må avstås i sentrum. Dette er i utgangspunktet opparbeidet ved brukerbetaling over langt tid og må betraktes som næringens ”egenkapital”.

Det store spørsmålet er hvordan lokale politikere oppfatter havn og sjøtransport. Er det bare en plage med skipsanløp og høye containerstabler, eller er det et uttrykk for at dette avlaster tusenvis av trailere på lengre distanser? Integrerte transportlinjer over sjø og land byr på klima- og miljøfordeler, mens politikerne tar beslutninger som driver stadig mer gods over på veinettet.

Dette vil vi få rede på i den videre håndtering av spørsmålet om Bergen havn.