Gå til sidens hovedinnhold

Bergen og Vestlandet vil savne Terje Breivik

Venstrepolitikeren fra Ulvik smalt aldri med dørene, men Terje Breivik sørget for svært mye i vår region. Forrige helg ble han vraket av Venstre.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

På et smått dramatisk nominasjonsmøte i Hordaland Venstre tapte Terje Breivik kampen om førsteplassen til høstens stortingsvalg. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn gikk seirende ut med hårfin margin.

Rotevatn er fra Eid i Nordfjord, men har sin politiske maktbase blant Venstre-medlemmer i Bergen. Breivik er fra Ulvik, innerst i Hardangerfjorden, og har sin maktbase utenfor partiet.

Det har sørget for at han ved de siste to stortingsvalgene har klart å få akkurat nok stemmer til en stortingsplass. Ved forrige stortingsvalg var det Breivik mange stemte på i fylket, ikke Venstre.

Rotevatn og Breivik er to vidt forskjellige politikere. Mens Rotevatn har skrevet bøker om liberalisme, har Breivik reist rundt i fylket og bedrevet tradisjonell interessepolitikk. Listen over bedrifter og institusjoner som Breivik har løftet frem i maktens korridorer er lang. Men arbeidet har i stor grad skjedd langt unna søkelyset.

Breivik fant aldri frem til pølsegrytene som hovedstatens politiske journalister koker opp. Det skal Bergen og gamle Hordaland være glad for. Uten Brevik hadde interessen og kunnskapen for institusjoner, bedrifter og forhold her i provinsen vært svært mye lavere der beslutningene tas.

Breivik forsto kanskje bedre enn noen i Venstre at den eneste muligheten for at partiet kunne få oppslutning i fylket var gjennom merkbare politiske resultater. Som for eksempel at en institusjon forsto at uten Breivik sin innsats ville de ikke fått nødvendige bevilgninger.

Rotevatn er uten tvil en dyktig politiker, men han har en helt annen tilnærming på det politiske arbeidet enn Breivik. Rotevatn har et nasjonalt utgangspunkt, og har i langt mindre grad vært opptatt av heimteigens strev. Han var valgt inn på Stortinget for hjemfylket Sogn og Fjordane fra 2013 til 2017, men velgerne fornyet ikke tilliten, selv om det var på hengende håret. I Venstre er marginene minst.

Den norske politiske dyrehagen trenger forskjellige arter, både høytsvevende ideologer og flittige hverdagspolitikere. Men når Breivik er ute, er hans art truet. I alle fall her på Vestlandet. Det vil merkes.

Når et sykehus trenger mer midler, en utdanningsinstitusjon vil ekspandere eller en vei skal bygges, er det helt avgjørende at man har talspersoner som målbærer sine interesser. Fylles stortingsbenken til Hordaland opp av folk som bruker mest tid her når det er valgkamp, så kan det bli fryktelig vanskelig. Et faresignal er når fylkesbenker fylles opp av representanter med tilhørighet og bosted i en annen del av landet.

Skal Bergen og Vestland ha innflytelse i maktens korridorer, må stortingsrepresentantenes maktbase selvsagt ligge i Bergen og på Vestlandet. Dessverre har stadig flere politikere sitt dagligliv skrudd fast i Oslo-gryten, hvor innpass på journalistenes pølsefester og fancy konferanser fyller fritidens få timer.

Dette bør være på minnet når du stemmer til høsten. Hvem som topper listen betyr noen ganger mer enn partiet.

Kommentarer til denne saken