Tilsynet Statsforvalteren har hatt med Bergen kommunes kontroll over elever som får hjemmeundervisning, er knusende for kommunen. Rapporten, som BA avslørte i begynnelsen av januar, konkluderer med flere alvorlig mangler. Blant annet mistet kommunen i flere år kontrollen på elever som ble undervist i hjemmet, en oppgave kommunen har et klart ansvar for å utføre. I en høring om rapporten denne uken fortalte gruppelederen i Folkets Parti FNB, Cesilie Tveit, at partiet vurderte mistillit mot skolebyråd Linn Pilskog (Ap), som normalt har ansvaret for fadesen.

Saken har klare paralleller til Vigilo-skandalen, som kostet Linn Kristin Engø jobben som skolebyråd. Et flertall i bystyret varslet mistillit mot Engø etter at store mengder sensitiv informasjon om skoleelever kom på avveie under innføringen av skoleappen Vigilo. Byrådsleder Roger Valhammer responderte den gangen med å varsle at hele byrådet ville gå av dersom bystyreflertallet kastet Engø. Saken «løste seg» ved at Engø selv søkte avskjed, bystyret slapp å behandle mistillitsforslaget og byrådet kunne fortsette.

Til tross for likhetene skiller også hjemmeskole-skandalen seg fra Vigilo-saken. Den største forskjellen er at dagens skolebyråd ikke hadde rollen da tilsynsrapporten fra Statsforvalteren ble kjent. 10. januar i år, mens Endre Tvinnereim var skolebyråd, avslørte BA innholdet i rapporten. Tvinnereim innrømmet den gangen at han ikke kjente til situasjonen vedrørende hjemmeundervisning. 2. februar ble det klart at Tvinnereim forlot posisjonen som skolebyråd, og samme dag ble det kjent at Pilskog ville overta rollen.

Selv om Pilskog i dag har det formelle ansvaret for å rydde opp, og at «bystyret bare kjenner byråden», er det en viktig forskjell fra Vigilo-saken at hjemmeskoleskandalen var kjent før dagens skolebyråd tiltrådte. Byråden som regjerte da rapporten ble kjent, har allerede forlatt posten. Selv om det formelt er riktig, blir det uansett merkelig å rette mistillit mot byråden som tok over rollen etter at skandalen var kjent.

Tross mye rabalder og dramatikk i bergenspolitikken de siste årene, er ikke bystyresalen særlig preget av mistillitsforslag. Vigilo-mistilliten var den første mot en enkeltbyråd siden parlamentarismen ble innført i år 2000. Det faktum er med rette hyppig brukt for å argumentere mot parlamentarisme som styringsform i Bergen kommune. Det er et tegn på at ansvaret ikke blir adressert når viktige avsløringer kommer på bordet.

Likevel er det grunn til å minne om at ikke alle saker egner seg for mistillit. Selv om Tveit vil ha alle formaliteter i orden, vil det være vanskelig å få forståelse for hvorfor et mistillitsforslag er nødvendig når byråden som hadde rollen da skandalen sprakk allerede har forlatt posten. Slik sett blir akkurat dette tilfellet en illustrasjon av at parlamentarismen i Bergen også er avhengig av en ansvarlig opposisjon. Kanskje spesielt i en tid der nær historie har vist at det finnes få troverdige alternativer til et Ap-styrt byråd med svært dårlig parlamentarisk grunnlag.