Gå til sidens hovedinnhold

Tvangsriver tre boliger

Kommunen lei av at ingenting skjer. Varsler at de:

Artikkelen er over 3 år gammel

I et tiår har Ole Rakner nektet å gjøre noe med leilighetsbygget i Svartediket, der tre leiligheter er vedtatt revet. Nå gir byrådet beskjed om at kommunen skal rive de tre leilighetene for ham.

Det er to leiligheter i ett bygg, og en leilighet i et annet som må bort. Prisen for rivningsarbeidene blir mellom syv og ni millioner kroner.

Etter at naboer klaget, vedtok bystyret for snart tolv år siden at tre leiligheter i komplekset var ulovlig bygget, og måtte rives. Fylkesmannen var enig med kommunen, men bygget står som det sto i 2006.

Gir aldri opp

Kampene har vært utkjempet i byråkratiet og i rettssalen, og Rakner har tapt de avgjørende slagene. I 2015 tapte Rakner i høyesterett. Kommunens vedtak var gyldig.

Men i sommer sendte utbyggeren som gjennom alle år har holdt fanen høyt inn et privat reguleringsforslag – et forslag som i all korthet går ut på at byggene får stå som de står. Byrådet stopper planen.

– Begrunnelsen for å stanse planen er det at eneste formålet er å legge til rette for legalisering av bygningene på eiendommen slik de står oppført i dag, skriver byråd Anna Elisa Tryti i saken.

Ettersom kommunen vant i høyesterett har de nå anledning til å tvangsgjennomføre tidligere pålegg om å rette opp i de ulovlige forholdene. Noe de vil gjøre, for:

– Saksforløpet så langt gir ikke grunn til å tro at de ansvarlige vil bidra frivillig, skriver fagetaten i sitt notat.

Rakner står altså ikke bare i fare for å miste tre leiligheter i bygget, leiligheter han og familien eier. Han risikerer også å måtte betale dyrt for rivningsarbeidene. I alle fall i teorien.

For kommunens fagetat uttrykker tvil om de vil få igjen de opp mot ni millioner kronene arbeidene vil koste på grunn av selskapsomorganiseringer fra utbygger sin side underveis.

Skaper presedens

Likevel, mener etaten, at rivningen må gjennomføres, uavhengig av om de får utgiftene tilbake. Skulle de la være å følge opp vedtaket, vil det bli veldig vanskelig for kommunen å følge opp ulovlige tiltak i fremtiden.

Byggesakssjef Petter Wiberg har fulgt saken siden 2006. En generell kommentar, sier han til BA, er at de ser at det er veldig krevende og vanskelig å gjennomføre slike saker.

– Det skal ikke være slik at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse, men et spørsmål man kan stille er om plan- og bygningsloven er sterk nok når det gjelder å kontrollere og rette ulovlige tiltak.

Dette er den største ulovlighetssaken i Bergen kommunes historie, og den følges nøye av fylkesmannen og kommunaldepartementet. Dette både på grunn av de prinsipielle sidene og de praktiske og økonomiske vanskene den skaper for kommunen.

Samfunnsinteresser

Byråd Anna Elisa Tryti vil ikke kommentere rivningen utover det byrådet skriver i saken. Hun argumenterer som fagetaten og minner om at kommunen plikter å forfølge ulovligheter.

Noe annet er i seg selv lovstridig.

– Sterke allmennpreventive hensyn tilsier at kommunen nå tvangsgjennomfører rettingsarbeidet. En unnlatelse vil underminere kommunens troverdighet som plan- og bygningsmyndighet. Det er et viktig hensyn bak bestemmelsen at naboers interesser ivaretas ved at retting pålegges og om nødvendig tvangsgjennomføres, skriver Tryti i saken.

Hun gir nå etaten beskjed om å sette i gang arbeidet.

Det er snakk om tre boligbygg i Svartediks- og Stemmeveien med til sammen 21 leiligheter. Tre av de øverste må altså vekk.

Skal i retten

Mandag skal han i lagmannsretten for å kjempe mot staten. Han fører sin sak selv, og kjenner til byrådets vedtak, sier han.

– Og etter min mening har ikke kommunen noe grunnlag for å rive, sier Rakner til BA.

– Hva gjør du om kommunen tropper opp i Svartediksveien med rivningsfolk og –utstyr og setter i gang?

– Det er fysisk umulig å rive det bygget, det vil ha enorme konsekvenser for bygget og de som bor der. De må flytte ut, sier Rakner. 

Han sier også at tak, yttervegger og trappehus er fellesarealer som kommunen må ha tilgang til.

– De må ha tilgang til disse arealene, og en slik avtale har de ikke med oss, sier han.

Stein Inge Aabrekk, styreleder i Sameiet Svartediksveien 23, forteller BA at de har som samlet policy å ikke kommentere saken.

Kommentarer til denne saken