– Jeg tror vi står foran en enorm kamp om hvem folk skal plassere sin tillit hos og hvem de skal avvise, sier årets holbergprisvinner Onora O`Neill (75) til NTB.
Hun er en av verdens fremste og mest innflytelsesrike nålevende filosofer. Holbergkomiteen berømmer henne for eksepsjonelle forskningsbidrag innen moralsk og politisk filosofi. Tidlig i sin forskerkarriere forandret hun nåtidens forståelse av 1700-tallsfilosofen Immanuel Kant. Hennes særlige evne til å behandle moralske problemstillinger gjør henne ifølge komitéleder Pratap Bhanu Mehta «til en myndig veileder i møtet med de mest intrikate spørsmål».
Pålitelighet og tillit
Den samfunnsengasjerte baronessen øver stor innflytelse på offentligheten og gjør ifølge komiteens begrunnelse filosofiske tema relevante for et bredere publikum. Blant dem moralske spørsmål, menneskerettigheter, bioetikk og ikke minst tillit. Ifølge Onora O`Neill er det ikke så enkelt at mer tillit mellom folk eller mer tillit til makthavere er et ubetinget gode. Viktigere er det å plassere din tillit på rett sted – hos noen som er pålitelig.
– Mer tillit er ikke et godt mål i livet. Intelligent plassert og intelligent avvist tillit er derimot gode mål. Det som først og fremst betyr noe er pålitelighet. Det er ingen god investering i livet å gi tillit til de upålitelige, sier hun.
Det du vil skal være sant
På sitt sobre og elegante engelsk forteller Onora O`Neill at hun er glad for at moral, tillit og rettferdighet av mange oppleves som mer relevant. Hun insisterer på at kampen om tillit hardner til i en stadig mer kompleks verden. Folk flest er intelligente og fornuftige i hvem de stoler på.
Innenfor et lite og oversiktlig lokalsamfunn vet vi hvem som er pålitelige. Men nå blir vi invitert til å stole på komplekse og anonyme systemer, og det blir vanskelig å avgjøre hvem som fortjener tillit. Skal du stole på et bankvesen der ærlige ansatte med innsikt er beskjemmet over eget system? Kan du ta inn over deg alle moralske dilemmaer ved ny medisinsk behandling?
– Folk flest har verken tid, kunnskap eller bakgrunn til å ta inn over seg systemene. Men i praksis må du stole på banken, supermarkedet eller legen som gir deg eksperimentell behandling. Men vi kan ikke ta den samme kvalifiserte avgjørelsen om å stole på dem som vi kunne i et lite samfunn der alle kjenner alle, sier Onora O`Neill.
Den behagelige sannhet
Bedre blir det ikke når de komplekes systemene utfordrer vår tillit. Ikke bare politiske ledere, men også globale selskaper som lar overvåkingsorganer få tilgang til kundenes mest intime hemmeligheter slik Edward Snowden har avslørt.
– Så har vi begrepet «truthiness» som jeg er overbevist om at også dere nordmenn må forholde dere til, sier O`Neill.
Sammenstillingen dukket først opp i satireprogrammet «The Colbert report – en «sannhet» basert på intuitiv magefølelse heller enn bevis eller fakta. Steven Colberg skapte med truthiness årets nyord i USA i 2005. Den gang var sammenhengen en George W. Bush som fortsatt inderlig ville at det var masseødeleggelsesvåpen i Irak, forklarer hun.
Utfordring
I dag er det en annen amerikansk president som vel så iherdig insisterer på sine behagelige sannheter og karakteriserer alt annet som "fake news". Apparatet rundt verdens mektigste mann, Donald Trump, parerer med at de har gitt folket ”alternative fakta” når journalistene konfronterer dem med åpenbart usanne utsagn.
-Dette er helt ekstraordinært, og den største utfordringen journalistikken og demokratiet har stått overfor de siste 50 årene. Vi skatter ikke en fri presse fordi vi tror på alt som blir skrevet, men fordi det er gjennom journalistikk folket kan bli opplyst. Nå opplever vi også at Den kunnskapsbaserte og ansvarlige journalistikken angripes hardt av den falske versjonen av seg selv, sier O`Neill.
Hun vil motta Holbergprisen i en seremoni i Bergen 8. juni. Da vil også professor Katrine Vellesen Løken motta Nils Klim-prisen for sin forskning på nordiske velferdsstater.
(©NTB)