– Her forsøker jeg så godt jeg kan. Se! Hele familien er på jobb. Vi driver ikke på gaten, eller med kriminalitet. Men Norge gjør det ikke enkelt å jobbe lovlig, sier mannen som nettopp har fått spisestedet han driver lukket av myndighetene.

Storsjekken

Fortvilelsen lyser i øynene. Konen hans, som ikke snakker så godt norsk, sukker oppgitt. På golvet sitter datteren, lent mot en vegg med et trøtt ansikt. Noen kunder kommer inn, men får beskjed av politiet om at stedet er stengt.

De sjekker ID-kortene til alle som var i sving på spisestedet. ID-kortene er laget av et sammensatt materiale, som skal avgir en metallisk lyd når de slippes i kant mot et bord. Ett av ID-kortene har en merkelig klang, og sjekkes grundigere.

Fredagens aksjon følger opp en tilsvarende aksjon før jul, der en rekke serveringssteder gjorde seg skyldige i ett eller flere brudd på loven.

Alle de 19 serveringsstedene som ble stengt mangler serveringsbevilling, og flere av stedene tilhører et segment der det har vært mange lovbrudd.

 

Ikke noen basketak

Inne på spisestedet foregår aksjonen i rolige former, men arbeidstilsynet og politiet er ikke fornøyde. Oppholdstillatelsen til mannen som sier han driver stedet har gått ut på dato. Mattilsynet er ikke fornøyd med kjøkkenstandarden, og til slutt henger de bilde av surt fjes på inngangsdøren.

Politiet er mindre meddelsomme om hva de har funnet.

Mannen, som driver sjappen ikke langt fra kinoen, er fra Eritrea. Stedet har det samme navnet og interiøret som det har hatt – i alle fall i 15 år. Selv har han drevet det i et par måneder, sier han.

Like før jul kom myndighetene på besøk. Det endte med 10 000 kroner i bot fordi han hadde ansatt en kar uten oppholdstillatelse.

Nå kom altså myndighetene på døren igjen, med pressen på slep. Han mener den forrige boten var urettferdig, i likhet med stengingen denne gangen.

– Jeg er ikke UDI, og vet ikke alt om alle! Han jeg ansatte hadde personnummer, så han lurte meg, sier mannen i 30-årene.

Han er mindre meddelsom om at han skiftet organisasjonsnummer på virksomheten like etter at han ble bøtelagt forrige gang.

Spisestedene det er snakk om skifter ikke plakater, interiør og meny i tide og u-tide. Men de har hyppige skifter av «driftsselskap». Med nye selskap forsøker de å komme seg unna kravene som ble knesatt til det forrige selskapet.

Sivilt politi

BA var med på deler av den koordinerte storaksjonen mot dette segmentet av serveringssteder i Bergen sentrum.

Koordinator for aksjonen, Knut Andreas Lervåg fra arbeidstilsynet, sier at de har gode resultater fra de tverrfaglige aksjonene.

 

Er det først en skavank med et utested...

– Så finner vi fort flere, sier han.

Politiet er i sivilt, men bærer våpen under allværsjakkene.

Lederen for gruppen med politifolk som er med på aksjonen, «Øyvind», driver også med spaning og etterretning opp mot andre miljøer der sjansen for at det brukes illegal arbeidskraft er stor.

– Det er mest i restaurantbransjen, innen renhold, innen bilpleie, hårklipp og ikke minst byggebransjen. Byggebransjen er størst målt i penger, sier «Øyvind» inne på en annen restaurant som skal stenges.

Opp mot registre

På grunn av jobben, vil han verken bli tatt bilde av eller få navnet sitt i avisen.

Arbeidstakerne på stedet sjekkes opp mot NAV sine registre. Er de sykemeldte? Har de andre trygdeytelser? I altfor mange tilfeller, sier koordinator Lervåg, er svaret ja.

– Dette er litt av poenget med våre aksjoner: Du får enorme konkurransefortrinn holdt opp mot de som driver hederlig, dersom du kan underbetale dine ansatte, ikke betale skatt og bruke trygdeordninger til å sørge for at de ansatte likevel har til å leve av, sier han.

Inne på et annet serveringssted lar mattilsynet seg ryste av å finne kilovis med opptint kjøtt oppbevart i et skap ved vasken.

– Kjøttet er jo varmt, utbryter inspektøren irritert.

I denne delen av bransjen er det også et problem at mange føres opp som arbeidstakere for tre måneder, med svært høy innrapportert lønn. Tre måneder er akkurat nok til å opparbeide seg trygderettigheter.

 

En av «inspektørene» i aksjonen sier at de ofte mistenker at arbeidsforholdet er fiktivt. Mannen fra Eritrea legger ikke skjul på at han mener myndighetene i Norge er ute etter slike som ham.

– De som driver i denne bransjen har kanskje ikke all verdens av andre sjanser til å lykkes i det norske samfunnet. Hva tenker du om det aspektet?

– Steder som driver med servering må forvente at de blir kontrollert av det offentlige. Det er rett at det er flere gründere i dette bildet, som sliter med å forstå norske regler og brev fra byråkratiet. Dem forsøker vi å hjelpe med å få ting i orden. De vi slår ned på er mer «notoriske». De tar de samme snarveiene og gjør de samme lovbruddene gang på gang, sier Lervåg.