Stort museumssamarbeid

Utstillingen«Sølvskatten 1816» åpner i morgen, og de ansatte i Kode er inne i den mest intense monteringsperioden. Montre skal opp, alt skal pusses klart og småjusteringer må til. Utstillingen blir å se frem til utgangen av februar 2017.

Utstillingen«Sølvskatten 1816» åpner i morgen, og de ansatte i Kode er inne i den mest intense monteringsperioden. Montre skal opp, alt skal pusses klart og småjusteringer må til. Utstillingen blir å se frem til utgangen av februar 2017. (Foto: )

3.000 skjeer dingler i taket, flere hundre enkroninger ligger tett i tett og sølvgjenstander i flere ulike former er plassert ut. Utstillingen «Sølvskatten 1816» åpner i morgen.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Bergensavisen i 5 uker for KUN 5 kr!

– Det er spennende at Kode, Universitetsmuseet og Bymuseet nå går sammen for å formidle historien om grunnleggelsen av Norges Bank, sier Line Daatland, sjef for Kunst og design i Kode.

Bergen bidro mest

For 200 år siden fikk Norge sin egen nasjonalbank, hvor verdien på valutaen var forankret i et sølvfond. Med jubileet ønsker Norges Bank å gi nordmenn bedre innsikt i Norges Banks historie og egenart, men også øke forståelsen for deres rolle og samfunnsoppdrag. Flere norske storbyer har gjennom året hatt ulike utstillinger.

Nå er turen kommet til Bergen, og utstillingen «Sølvskatten 1816», som er produsert av Kode i samarbeid med Universitets

Mellom 10 og 12 dager har de jobbet med å henge opp over 3.000 skjeer i Kode 2.

Mellom 10 og 12 dager har de jobbet med å henge opp over 3.000 skjeer i Kode 2. (Foto: )

museet i Bergen og Bymuseet i Bergen, handler om nasjonsbyggingen som ble gjort gjennom dugnad og tvang.

– Historien om oppstarten til Norges Bank er viktig, og Bergen var faktisk den byen som bidro med mest sølv til grunnkapitalen, forteller seniorrådgiver Siri Skretting Jansen fra Universitetsmuseet.

Det er stelt i stand en omfattende utstilling, som har tatt omtrent ett år å forme. Historikere har vært på banen, 90 sølvgjenstander, det meste fra Kodes egen samling, er plukket frem og mange arbeidstimer er lagt ned.

I morgen åpner jubileumsutstillingen, hvor dagen starter med frokost møte med sentralbanksjef Øystein Olsen og visesentralbanksjef Egil Matsen. Så følger et populærvitenskapelig seminar, byvandring og åpning av selve utstillingen i Kode 2.

– Det har vært et spennende og kjekt samarbeid, og bra for museumsverdenen, sier Line Daatland i Kode.

Aldri før har de tre museene samarbeidet i en slik skala.

Aldri før har de tre museene samarbeidet om en utstilling. På bildet: Lars Voss Sørhus, Line Daatland og Siri Skretting Jansen.

Aldri før har de tre museene samarbeidet om en utstilling. På bildet: Lars Voss Sørhus, Line Daatland og Siri Skretting Jansen. (Foto: )

– Utstillingen, byvandringen og publikasjonen utfyller hverandre, noe vi tror publikum vil glede seg over, sier Daatland.

Kyr og sølvskjeer

Verdier og tillit er sentrale tema i utstillingen. Hva har sølvet betydd for folk, både økonomisk kulturelt, estetisk og symbolsk?

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– I dag brukes gjerne sølv i personlige sammenhenger og livets ritualer, tenk på dåpsskjeer og bunadssølv. Men i 1816 var sølv også betalingsmiddel, sier Daatland.

For 200 år siden tilsvarte verdien av tre kyr seks sølvskjeer, noe som ville vært helt utenkelig i 2016.

(Foto: )

– Denne utstillingen handler om å forstå hvordan verdier har blitt omdannet i historiens løp. Det er historier fra en helt annerledes tid. I utstillingen finnes det blant annet et piknik-set som var like mye verdt som et småbruk, sier Siri Skretting Jansen.

Digital vandreløype

Bymuseet i Bergen har i samarbeid med Høgskolen i Bergens senter for nye medier utviklet et digital vandreløype, hvor de gjennom dramatisering, fortellinger og bilder tar deg med tilbake til Bergen i 1816. Vandringen tar rundt én time.

– Den tar deg gjennom gatene i Vågsbunnen, hvor man møter mennesker som har bodd på de ulike adressene. De forteller om pengeinnkrevingen og tematiserer ulike sider ved den, forklarer Lars Voss Sørhus, formidler ved Bymuseet i Bergen.

Det er første gang Bymuseet har laget en slik app, og det har gitt mersmak:

– Det har vært veldig spennende, og det er ny måte å formidle historie på, sier Sørhus.

Hele utstillingsprosjektet er utviklet med støtte fra jubilanten Norges Bank og Sparebank Vest.

Sølv opptrer i flere former, den mest kjente er trådsølvet (bildet). Denne typen, og flere andre, ser du i utstillingen.

Sølv opptrer i flere former, den mest kjente er trådsølvet (bildet). Denne typen, og flere andre, ser du i utstillingen. (Foto: )

Artikkeltags