«Alle kjente Ottoen. Han var et varmt og raust menneske»

Fredag ble det tatt farvel med «Ottoen».

Fredag ble det tatt farvel med «Ottoen». Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Det var duene, sykkelen og Ottoen. Fredag tok Bergen farvel med byorginalen i Mariakirken.

DEL

Otto Fredrik Wollertsen (89) gikk bort julaften på Haraldsplass diakonale sykehus, etter kort tids sykeleie. Fredag ble han bisatt i Mariakirken.

I over 30 år bodde «Ottoen» på Bakkegaten bo- og omsorgssenter, hvor Solveig Nilsen er daglig leder.

Bergensavisen møter henne i kirken, like før seremonien skal starte.

– I dag kjenner jeg på en takknemlighet over å ha kjent Otto. Jeg kjente ham de siste ti årene av hans liv. Ottoen ble som en bestefar for meg, sier Solveig Nilsen.

– Alle kjente Ottoen. Han var en varm og raus person.

En del av byens sjel

Solveig forteller at det var et stort tomrom på Bakkegaten etter at han for et år siden måtte flytte til Engen sykehjem.

Bare to uker før han døde som 89-åring, var Ottoen ute på tur med sykkelen, forteller Solveig.

– Ottoen har betydd noe for byen. Jeg kjenner på en ærbødighet. Han har hatt et veldig, veldig tøft liv, men valgte å være positiv.

– Det er inspirerende. Noe flere burde kjenne på, når man klager over sine små problemer. Han sto sterk, raus, positiv og varm til siste slutt, sier Solveig.

Mariakirken var omtrent fullsatt under seremonien. Mange ville ta farvel, og takke Ottoen.

Mariakirken var omtrent fullsatt under seremonien. Mange ville ta farvel, og takke Ottoen. Foto:

Otto Fredrik Wollertsen vokste opp med en søster, mor og bestemor i Solheimsgaten, men havnet senere på barnehjem.

Under krigen ble søskenparet sendt ut av byen, og endte til slutt opp på en gård. Der var det mye hardt arbeid, og Ottoen lærte tidlig at han måtte kjempe for sin eksistens.

– Kanskje var det også der hans kjærlighet for fuglene oppsto. Ottoen hadde nemlig ansvaret for å mate hønsene, og han ble svært glade i dem, sa prest Hildegunn Isaksen.

Etter krigen dro Ottoen til Amerika. Jobbet på båt. Men ble sendt tilbake etter kort tid, fordi han ble veldig syk.

Han har hatt mange ulike jobber gjennom sitt lange liv, men de aller fleste i Bergen ble nok kjent med ham etter at han «startet opp for seg selv». Som gatemusikant, med munnspillet, på Torgallmenningen.

Store deler av livet har Ottoen bodd utendørs, frem til han til slutt begynte å flytte inn på Bakkegaten på vinterstid.

Ottoen har levd et veldig tøft liv, men var alltid takknemlig og positiv, forteller de som kjente ham.

Ottoen har levd et veldig tøft liv, men var alltid takknemlig og positiv, forteller de som kjente ham. Foto:

Mange ville si farvel, og takke

Mariakirken var omtrent fullsatt under seremonien.

– Han var en del av Bergens sjel. Av gatebildet. Et barn av byen. For meg representerte Otto sitt nærvær noe kjent, fredelig og forutsigbart i en omskiftelig og travel hverdag, beskrev Hildegunn Isaksen.

Også Solveig holdt en minnetale under bisettelsen.

– Fra alle oss som har blitt kjent med deg, både beboere og ansatte i Bakkegaten, vil jeg si hjertelig takk. Takk for at du var deg selv. At du viste oss at du opplevde glede og livsinnhold i det livet du levde, sa Nilsen.

Siv Sæveraas, tidligere journalist i Bergens Tidende, ønsket også å si noen ord om Ottoen. Byoriginalen som for henne ble en venn.

– Etter hvert forsto jeg at jeg hadde mer å lære av Otto, enn han hadde å lære av meg. Du var en munter melodi, sa Siv Sæveraas i minnetalen.

– Det er symbolsk at du skal bisettes i Mariakirken, Otto. For her på taket satt duene, hver dag, og ventet på deg. Du krysset gaten, og de kom flyvende. Ansiktet ditt strålte da du ga dem brød.

– I dag kjenner jeg på en takknemlighet over å ha kjent Otto. Jeg kjente ham de siste ti årene av hans liv. Ottoen ble som en bestefar for meg, sier Solveig Nilsen, daglig leder ved Bakkegaten.

– I dag kjenner jeg på en takknemlighet over å ha kjent Otto. Jeg kjente ham de siste ti årene av hans liv. Ottoen ble som en bestefar for meg, sier Solveig Nilsen, daglig leder ved Bakkegaten. Foto:

Ottoen, duenes matfar

Det var flere kulturelle innslag under bisettelsen. Helge Jordal fremførte sangen «Jeg mater duene». En sang som Johannes Kleppevik og Fred Ove Reksten laget om «Ottoen» på 80-tallet.

Arne Olaf Olfosson fra Bergen munnspillorkester fremførte også en av Ottoens favorittsanger.

For mange bergensere er Ottoen kanskje kjent som «Han som går rundt med sykkelen».

Men han var så mye, mye mer. For mange.

– Du spredte livsglede til alle mennesker du møtte. Du hadde en jernhelse, som mange burde misunne deg, sa Solveig Nilsen.

Men det var ikke bare mennesker Otto spredte glede til på sin vei i Bergens gater.

Det var flere kulturelle innslag under bisettelsen. Helge Jordal fremførte sangen «Jeg mater duene». En sang som Johannes Kleppevik og Fred Ove Reksten laget om «Ottoen» på 80-tallet.

Det var flere kulturelle innslag under bisettelsen. Helge Jordal fremførte sangen «Jeg mater duene». En sang som Johannes Kleppevik og Fred Ove Reksten laget om «Ottoen» på 80-tallet. Foto:

– Duene kjente Otto. De var hans venn. Jeg husker godt den gangen han var i ferd med å krysse gaten over fra Café Opera, hvor han alltid fikk suppe, og alle duene lettet i parken like ved, sa Solveig.

– De fløy bort til Ottoen med en gang de så ham. Men den ene klarte ikke turen, og ble påkjørt av en bil. Ottoen snakket mye om hva som skjedde den dagen. Det gikk innpå ham, fortalte Solveig under bisettelsen.

Byikonet er foreviget i Vestre Skostredet, der han er portrettert på veggen med graffitikunst.

Kunstneren, som har laget et bilde av Ottoen, var også til stede under bisettelsen.

– Han har sagt ja til at vi kan bruke verket hans på gravstøtten. Det vil ikke være tvil om hvem som ligger der, sier Solveig.

– Det er så godt å vite, at han endelig har fått fred.

Artikkeltags