Vil hedre Bergens helter

Kontreadmiral Egil jørgen Eikanger og utstillingsleder Ågot Gammersvik i  den nye utstillingen på Bergenhus Festningsmuseum. FOTO: KAREN BRU

Kontreadmiral Egil jørgen Eikanger og utstillingsleder Ågot Gammersvik i den nye utstillingen på Bergenhus Festningsmuseum. FOTO: KAREN BRU

Av

– Vi må aldri glemme de mange fra Bergen som kjempet under krigen, sier kontreadmiral Egil Jørgen Eikanger (86).

DEL

Det er hektisk aktivitet på Festningsmuseet der de ansatte legger siste hånd på utstillingen «Våre lokale krigshelter», som åpner 7. mai.

– Vestlandet spilte en stor rolle, og ble sterkt berørt og hardt rammet av andre verdenskrig, forteller utstillingsleder Ågot Gammersvik, mens vi ser oss om i utstillingsrommet der syv lokale helter fra andre verdenskrig skal bli hedret.

Sivil motstand

Bergen var en av mange norske byer som ble angrepet 9. april 1940.

Felttoget og den aktive militære motstanden varte i 60 dager, til regjeringen og kong Haakon forlot landet 7. juni 1940. Men da hadde den sivile motstanden startet.

– I utstillingen ser vi for eksempel nærmere på historien til Jakob Strandheim, som er den siste fra Shetlandsgjengen som fremdeles lever, begynner Gammersvik.

Strandheim reiste ut fra Bergen med en fiskebåt, videre til Shetland, så Skottland, før han fikk tatt seg til London.

For motstanden i Bergen og på Vestlandet var sterk og vokste seg sterkere gjennom de fem krigsårene. Fra øyene ut mot havet gikk det fluktruter over Nordsjøen til Shetland, først med fiskeskøyter og deretter med ubåtjagere.

Strandheim hadde 56 turer på fiskeskøyter og med ubåtjageren «Hitra». Han var med å hente flyktninger fra Norge og fraktet motstandsfolk, agenter, våpen, ammunisjon og ymse utstyr i retur fra Shetland.

(Saken fortsetter under bildet)

Jakob Strandheim er den sist gjenlevende av Shetlandsgjengen og skal hedres på utstillingen. ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

Jakob Strandheim er den sist gjenlevende av Shetlandsgjengen og skal hedres på utstillingen. ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

Lang reise

En annen som har fått sin velfortjente plass i utstillingen er Ingmar Kristian Sandvik, som flyktet fra Bergen i 1941.

Hans reise skulle ta ham fra Stockholm videre til Russland, over Svartehavet til Tyrkia, Syria og Libanon til Iran, derfra videre til India, gjennom Gulfen til Middelhavet og til England. Sandvik tjenestegjorde om bord i jageren «Stord» i angrep på Tirpitz og senkingen av det tyske slagskipet «Scarnhorst».

Besøkende på utstillingen kan også bli kjent med flygeren Wilhelm Mohrs spennende historie.

– Han hadde hørt at hvis du skrudde ned turtallet kunne flyet være lenger oppe i luften, begynner Gammersvik å beskrive.

Mohr måtte teste teorien i praksis og da han hadde vært oppe i to timer sto det at han fremdeles hadde bensin igjen på tanken.

– Men plutselig blir alle instrumenter helt døde og han måtte foreata en buklanding, forteller Gammersvik og viser frem en bit av flyvingen på Mohrs fly som de har i utstillingen,

Engasjert

Selv opplevde kontreadmiral Egil jørgen Eikanger at faren ble torpedert om bord i skipet Spinanger i 1945.

– Da han kom hjem fra krigen hadde jeg ikke sett ham på ni år. Det var rart å få en far da, konstaterer Eikanger.

Egil Jørgen Eikanger har lenge engasjert seg for å hedre bergenske krigshelter.

– I de siste 18 årene har jeg vært med å intervjue folk fra Nordhordland, som kjempet under krigen, sier Eikanger. Prosjektet som er kalt Vestaver, har samlet inn over 50 timer med video, som vi i år leverte inn til Riksarkivet, forteller kontreadmiralen, som har jobbet med prosjektet sammen med Johannes Fosse, Einar Vatne, Karstein Vågenes og Nils Arne Sæbø.

– Jeg er opptatt av at vi aldri må glemme, sier Eikanger, som engaasjeerte seg sterkt for å få opp minnesmerket av Shetlands-Larsen, til minne om de mange i Shetlandsgjengen. Han har også vært delaktig i å få opp Nordstjernen og Krigsmoderen.

– Det siste jeg var med å få til var statuen av Per Hysing-Dahl, som står på Flesland. Vi har en del minnesmerker over sjøfolkene og hæren, men luftforsvaret er liksom litt glemt, sier Eikanger og forteller at statuen av Per Hysing Dahl er en takk til de mange som fløy under krigen.

Per Hysing- Dahl var flyger og tjenestegjorde mesteparten av krigen i 161 Squadron RAF.

Hysing-Dahl gjennomførte blant annet 30 tokt som kaptein på et Halifax bombefly som var ombygd for slippoperasjoner. En del tokt gikk til Norge, der han blant annet droppet forsyninger til Bjørn West i Matrefjellene.

(Saken fortsetter under bildet)

Skutt ned

I 1944 gikk Per Hysing-Dahl over til å fly små Lysanderfly, som ble brukt til å landsette og plukke opp agenter bak fiendens linjer.

– Hysing-Dahl ble skutt ned over Den engelske kanal under ett av disse oppdragene, forteller Gammersvik.

Oppdraget hans var å fly tre franske agenter til en landingsplass i Loire, men ble truffet av granater underveis.

– Uten hensyn til sin egen sikkerhet klarte han å nødlande på havet, og reddet dermed livet til to av agentene han hadde med. Etter et halvt døgn i sjøen ble de reddet av et amerikansk krigsskip, beskriver Gammersvik.

I boken «Vingeslag, fra cockpiten til presidentpalasset» kan vi lese at Per Hysing-Dahl mange år senere fikk vite navnet på redningsbåten og ved en anledning overrakte daværende visepresident George Bush ham en plakett med navn på skipet «Patrol Craft 576» og utskrift fra skipets loggbok om hendelsen i Kanalen.

– Den historien synes jeg er så flott, sier Eikanger, mens han løfter opp plaketten.

(Saken fortsetter under bildet)

Egil Jørgen Eikanger med plaketten Per Hysing-Dahl mottok fra George Bush.

Egil Jørgen Eikanger med plaketten Per Hysing-Dahl mottok fra George Bush.

Inne på utstillingsrommet har gjenstandene etter Per Hysing Dahl fått et helt skap.

– Vi er veldig glade for at vi har fått låne disse gjenstandene, sier Ågot Gammersvik og peker på et sverd, støvlene og en gammel amerikakoffert der det sirlig står med snirkleskrift «Per Hysing-Dahl.»

– Det er flott å se på, jeg blir helt nostalgisk, sier Egil Jørgen Eikanger.

Ågot Gammersvik er takknemlig for å få lov til å jobbe med utstillingen som skal åpnes med inviterte gjester den 7. mai.

– Jo mer du nøster jo mer lærer du. Men dessverre er jeg redd for at altfor mange tok historiene sine med seg i graven. Du vet de skulle være så flinke etter krigen og «bygge landet». Det var ingenting som het «posttraumatisk stresslidelse» den gangen.

Artikkeltags