Ledende på havforskning

Systemet for havobservasjon er utviklet av bergensfirmaet METAS.

Systemet for havobservasjon er utviklet av bergensfirmaet METAS. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Det er svært viktig å ha kunnskap om havet. I Bergen har vi et sterkt forskningsmiljø, sier professor Rolf Birger Pedersen.

DEL

I forbindelse med at Sjøkrigsskolen feirer 200-årsjubileum nå i oktober, arrangerte de fredag seminaret «Med Sjøforsvaret mot 2040».

Flere sivile og militære foredragsholdere snakket blant annet om hvordan de ser for seg Forsvaret om 20 år, hvilken forskning som gjøres på området og hvordan den maritime næringen utvikler seg frem mot 2040. Hele forsvarsledelsen, sivile og militære forskere samt næringslivstopper deltok på seminaret.

Utviklet i Bergen

En av dem som holdt foredrag og fikk svært gode tilbakemeldinger på det, var leder for K. G. Jebsens-senter for dypvannsforskning ved UiB, professor Rolf Birger Pedersen.

– Miljøet i Bergen er blant de ledende miljøene på dypvannsforskning internasjonalt, sier Pedersen til BA, og trekker også frem samarbeid med Havforskningsinstituttet, UiB, Christian Michelsen instituttet og Høgskulen på Vestlandet omkring havteknologi.

– Dessuten har vi et stort miljø av marine teknologibedrifter. Både undervannsroboter og sensorer vi bruker i vår forskning, er utviklet og produsert i Bergen og på Vestlandet, sier Pedersen.

For fire mrd. år siden ...

I sitt innlegg trakk han de lange linjene, til humring fra salen. Han satt menneskets og jordens historie i et interessant perspektiv.

– For omkring fire milliarder år siden oppsto liv i de varme kildene i havet som krøp på land og utviklet seg til mennesker.

De første dyphavsekspedisjonene ble gjennomført i 1873-76, med en bergenser, Michael Sars, som en av inspiratorene. Sars hentet opp «levende fossiler» fra havdypet utenfor Lofoten og bidro til forestillingen om urtidsliv i dyphavene.

– I 1958 var blant andre US Navy sentrale da man utforsket Challenger-dypet på 11.000 meter. På 1970-80-tallet var stormaktene nesten enerådende i forskning på de store havdypene med bemannede ubåter, i dag har teknologien gjort det mulig for også små nasjoner og forskningsmiljøer over hele verden til å delta i undersøkelsene, sier Pedersen.

Tilbake til dypet

4000 droner sirkulerer til enhver tid rundt i verdenshavene og monitorerer temperaturer og strømninger. Såkalte glidere, som fungerer som glidefly, drar alene på månedslange ekspedisjoner de glir sakte opp og ned gjennom havene og sender data om havenes tilstand til forskere på land. På havbunnen kan roboter filme, måle, ta prøver og gjøre undersøkelser.

– Det er viktig å ha kunnskap om havet for å forstå endringer, når og hvorfor ting skjer. Det er viktig for å overvåke klimaeffekter, fiskebestanden og for å lete etter nye ressurser, sier Pedersen til BA.

Foran 900 mennesker i Grieghallen fredag trakk han linjene fire milliarder år frem igjen.

– Og nå sitter vi her, på vei tilbake til de store havdyp for å studere livet der nede. Tilbake til de varme kildene for å finne nye ressurser. Tygg litt på det, dere, sier han til humring fra salen.

Artikkeltags