Bergen er udiskutabelt Norges vakreste by, og brostein er en viktig del av det estetiske uttrykket til byen vår og vår kulturarv. Andre brosteinsbyer i Europa er Roma, Amsterdam, København og Lisboa. De er eksempler på et selskap Arbeiderpartiet mener vi bør ha selvtillit og prioriteringsevne nok til å forbli i.

Når det en gang iblant snør eller sludder i den bratte, kuperte byen vår, bidrar brosteinen og hestesteinene til at det er mulig å bevege seg mer eller mindre trygt opp og ned bakkene. I tillegg har vi fått flate, rullevennlig brostein som gjør brosteinen bedre egnet for bevegelseshemmede og syklister.

Som småbarnsforeldre bosatt i Bergenhus bydel, vil vi i også understreke at brostein også er et helt nødvendig hjelpemiddel for å få bergenske barn til å sove. Den effekten av brostein skal utvilsomt ikke undervurderes.

Om det var barnevogner som gjorde at mor til Kong Christian 2. sin elskerinne, Dyveke, i 1520 krevde at Bergens gater skulle få brostein, er vi ikke helt sikre på. Det vi derimot vet er at hun, som også var kongens rådgiver, ville at gatene skulle føles mer som hennes hjemland, Holland.

Sannsynligvis var Hollendergaten den første brosteinsbelagte gaten i byen vår. Frem til 1800-tallet rant kloakk og vann mellom stenene, og selv om gatene ga overhengende fare for benbrudd, fungerte det også som drenering.

De neste 500 årene ble stadig flere gater preget av de fine, firkantede steinene. Nå har igjen diskusjonen om brostein i bergenske gater nådd avisspaltene. Det skal etter sigende være for dyrt med brostein.

Vi skal ikke argumentere for at brostein er billig, men det er både vakrere og mer bærekraftig enn asfalt. Når man legger brostein i nye gater, skjer det med et hundreårsperspektiv. Samme kan definitivt ikke sies om asfalt.

La oss være tro mot historien vår og sikre at fremtidige bergensere får vokse opp i et brosteinsbelagt Bergen. Vi ville aldri fikset en skade i et vakkert oljemaleri med sprittusj – vi må heller aldri erstatte brostein i Bergen med asfalt.