BIFF lager egen «Netflix»

BIFF-sjef Tor Fosse, her utenfor den røde løperen før åpningen av filmfestivalen i fjor. Nå ruller festivalen ut en digital strømmetjeneste.

BIFF-sjef Tor Fosse, her utenfor den røde løperen før åpningen av filmfestivalen i fjor. Nå ruller festivalen ut en digital strømmetjeneste. Foto:

Av

BIFF har lenge ønsket seg en digital strømmeportal. Nå er den snart klar for lansering, laget i New Zealand.

DEL

For kort tid siden ble det kjent at BIFF nok en gang flytter litt på festivaltidspunktet - tilbake til oktober, og at de utvider med noen dager.

Nå kan BA fortelle at filmfestivalen rigger seg for fremtiden med en digital strømmeportal – for å kunne avvikles digitalt.

– Vi planlegger å stå godt rustet til å ta festivalen ut digitalt dersom virussituasjonen blomstrer opp igjen. Vi som driver BIFF har i lengre tid ønsket å utvikle en digital tjeneste for å gjøre festivalen mer tilgjengelig og for å nå et bredere publikum, sier festivalsjef Tor Fosse til BA og forklarer videre:

– En digital strømmeportal for film er blant de mest relevante publikumstiltakene i disse tider. Den vil aldri kunne erstatte festivalens kjerne, som er opplevelsen av film i en sosial setting. Den vil derimot på kort sikt kunne fungere som et reelt alternativ. På lengre sikt vil den gi en sikkerhet til avviklingen, og være et supplement til festivalen. Filmer som tidligere kun har blitt vist i Bergen sentrum vil kunne bli sett i hele landet. Det bergenske publikum som er forhindret fra å være fysisk til stede, vil kunne se filmene hjemmefra, legger han til.

Lages i New Zealand

Den digitale løsningen som BIFF har investert i brukes også av en rekke fremtredende filmfestivaler som danske CHP: DOX, South By South West, Tribeca, HotDocs og fra i år – markedet i Cannes.

Det er selskapet Shift72, basert på New Zealand, som lager strømmeløsningen for BIFF. De har jobbet med nettvideo-løsninger siden oppstarten i 2008.

– Det kan fungere på samme måte som Netflix, sier Kristian Fyllingsnes i BIFF.

Han er programsjef i filmfestivalen, men med en master i informatikk fra Universitetet i Bergen har han hatt en hånd på strømmeportal-prosessen.

– Folk er vant til å benytte seg av strømmetjenester og vi vil skape en plattform for å vise det beste innholdet av filmer som har vært på BIFF, utvalgt av oss, sier han.

BIFF-strømmeren skal ikke være en vanlig abonnementsløsning, som Netflix, HBO og andre, der man betaler et månedlig beløp.

– Man kan velge en og en film og vi tenker at en film skal koste det samme som en rabattert BIFF-film på kino. Der får man blant annet et 10-filmskort for 65 kroner per film.

BIFF året rundt

Strømmeportalen til BIFF skal gjøre at man kan være BIFF-bruker året rundt. Utenom selve festivalperioden skal nemlig tjenesten fylles opp av BIFF-filmer fra tidligere år. Men Fyllingsnes presiserer, som Fosse, én vesentlig ting:

– Kjernen i BIFF vil alltid være den fysiske festivalen, å se film i sosial setting på en kino er viktig for oss. Men vi har sett nå at ikke alle vil få muligheten til å gå på festival, enten på grunn av helse eller at de bor andre steder.

– I forberedelsene til årets BIFF har dere vært på filmfestivaler digitalt istedenfor å dra til Tribeca i New York, Cannes eller South By Southwest. Hvordan har det vært?

– Man mister festivalfølelsen, men for bransjefolk dekker det jo behovet på et vis. Den siste festivalen vi var på var i Berlin i februar.

Avhengig av støtte

Skoletilbudet, som hele tiden har vært en viktig post for BIFF, vil også få et liv på strømmetjenesten.

– Ja, og skoler vil også kunne benytte seg av læringsmateriell der, sier han.

– Er den nye portalen, som skal være klar til festivalen i oktober, en dyr investering for BIFF?

– Det er et stort prosjekt, men vi har funnet en løsning som er gjennomførbar. Vi er likevel fortsatt avhengig av tilskudd for å skape portalen vi ønsker.


Artikkeltags